KUTTER: - Det justisminister Per-Willy Amundsen gjør, er å sette sårbare grupper og viktige tiltak opp mot hverandre for å legitimere kutt, skriver artikkelforfatteren. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
KUTTER: - Det justisminister Per-Willy Amundsen gjør, er å sette sårbare grupper og viktige tiltak opp mot hverandre for å legitimere kutt, skriver artikkelforfatteren. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Er ikke våre klienter «folk flest», justisminister?

Det er svært få av våre saker som er mat for domstolene, og de kan løses på langt mindre konfliktfylte måter.

Meninger

Justisminister Per-Willy Amundsen tror ikke på rettshjelpstiltakenes argumentasjon om at det blir dårligere rettssikkerhet hvis vi kuttes med 15 millioner. Han peker på vergemålsordningen og digitalisering av domstolene som andre garantier for rettssikkerhet. Justisministeren overser at dette ikke fanger opp behovet til våre klienter. Det er derfor lite troverdig at det er rettssikkerheten til «folk flest» som står i sentrum.

SAKSBEHANDLER: Emilie Hulthin.
SAKSBEHANDLER: Emilie Hulthin. Vis mer

Rettshjelpstiltakene har stadig rekord i antallet saker. Bare i høst har JURK behandlet flere saker enn vi behandlet i fjor, nærmere 6000 enkeltsaker. Rettshjelpstiltakene er en pådriver for å fremme rettssikkerhet fordi vi fanger opp ei gruppe som ikke kan få hjelp andre steder. De tiltakene justisministeren peker på, bøter ikke på dette problemet.

Regjeringen peker på at vergemålsordningen styrkes. Det er bra, men likevel merkelig om dette er hovedargumentet for å svekke rettshjelpstiltakene. Det er uklart om de mener dette er overlappende ordninger. De aller fleste av våre klienter er i alle fall ikke under vergemål. Det betyr ikke at de ikke trenger juridisk hjelp. Justisministeren trekker også fram digitalisering av domstolsapparatet. Vi er enige i at dette er bra tiltak, men det har liten betydning for dem som søker hjelp hos jusstudentene. Det er svært få av våre saker som er mat for domstolene, og de kan løses på langt mindre konfliktfylte måter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen framhever også at det brukes 723 millioner på fri rettshjelp. Vi støtter helhjertet hver krone til fri rettshjelp, men merker oss at dette er mindre penger enn hva som ble foreslått i fjor. JURK henviser til fri rettshjelp der det er mulig, men det er mange som tjener for mye til å få hjelp i saken sin, men som ikke har råd til advokat. Grensen er 246000 i årsinntekt – brutto. Trolig hadde økning av denne grensen og reell styrking av fri rettshjelpsordningen minket behovet for rettshjelpstiltakene, men det er ikke justisministeren opptatt av.

Det justisministeren gjør, er å sette sårbare grupper og viktige tiltak opp mot hverandre for å legitimere kutt. Vi trenger en trygg vergemålsordning, et rettssikkert domstolsapparat, en sterk offentlig rettshjelpsordning og rettshjelpstiltak. Det er politikernes ansvar å finne finansieringen som trengs. Amundsen har flere ganger understreket at støtten til rettshjelpstiltakene i 2018 ligger på nivå med 2015. Det gir dårlig sammenheng å gå tilbake til tidligere bevilgningsnivåer, når det bare blir flere som søker juridisk bistand. Justisministeren mener dette er «en tilpasning til fremtiden». Dessverre har vi ikke kommet så langt inn i framtida at det ikke lenger er behov for rettshjelpstiltakene, selv om dette er noe vi alle kunne ønske.