Er kampen om regnskogen tapt?

DET FINNES NÅ bare tre områder med store intakte regnskoger igjen i verden: Amazonas, Kongo-bassenget og enkelte større øyer i Sørøst-Asia. De neste tiårene vil avgjøre om mer enn små regnskogsflekker skal bevares for framtiden. Kampen om skogene har blitt en kamp på liv og død.

Ved inngangen til 2005 ble flere miljøaktivister i Brasil myrdet. Drapet på den amerikanskfødte nonnen Dorothy Stang, som forsvarte regnskogen og dens folk gjennom 22 år, vakte oppmerksomhet verden over. Brasils regjering opprettet flere verneområder og satte inn hæren mot de store godseiernes terrorvelde. I Borneos skoger samlet regnskogsnomadene fra penanfolket seg til en desperat protest mot tømmerselskapene som har nådd fram til deres siste leveområder. Verdens største systematiske plyndring av en enkelt tropisk tresort ble avslørt i februar i Indonesia. Høytstående indonesiske militære og kinesiske forbrytersyndikater samarbeider om ulovlig hogst og smugling av 300 000 kubikkmeter merbau-tømmer fra Vest-Papua hver måned. Merbau brukes hovedsakelig til parkett. Bestikkelsene for hver skipslast anslås til 1,3 millioner kroner. I Sentral-Afrikas regnskoger står lokalbefolkningen opp mot tømmerselskaper, myndigheter og Verdensbanken. De vil ha retten til å forvalte sine tradisjonelle leveområder, slik at skogens ressurser kan tjene lokal utvikling.

I DEN HELT FERSKE norske rapporten Regnskogens tilstand slår norske og utenlandske spesialister fast at kampen om de største regnskogsområdene i Asia er tapt, med to viktige unntak. Verdens nest største øy, Ny-Guinea - snaut tre ganger Norges areal og delt mellom den uavhengige staten Papua Ny Guinea og det indonesiskkontrollerte Vest-Papua - rommer Asias største sammenhengende regnskog. Mye av den er intakt. Verdens trolig eldste regnskoger finnes på Borneo. Til tross for systematisk plyndring gjennom flere tiår, finnes det fortsatt ekstremt verdifulle skogsressurser i innlandet og de høyereliggende områdene. Umiddelbare tiltak må til dersom disse områdene ikke skal raseres i løpet av de neste fem-seks årene.

Amazonasregionen rommer halvparten av verdens regnskoger, delt mellom ni land. Den årlige avskogingen er skremmende stor, men fortsatt dekker skogen et areal 17 ganger så stort som Norge. Halvparten av dette området er intakt. Store områder er satt av som indianske territorier eller naturreservater og skogpolitikken i regionen bedrer seg. Budskapet her er mer optimistisk. I Amazonas kan vesentlige regnskogsområder sikres for all framtid, dersom man satser.

MENS REGNSKOGEN I Vest-Afrika er ødelagt etter å ha blitt systematisk rasert siden 1950-tallet, har vesentlige deler av verdens nest største regnskog, i landene rundt Kongobassenget, paradoksalt nok vært beskyttet av krig og ufred. Rammebetingelsene har vært for ustabile til at de utenlandske tømmerselskapene har turt å investere i skogsbilveier og dyrt maskineri. Regnskogen i Sentral-Afrika dekker mer enn seks ganger Norges areal og store områder er intakte. De gledelige tendensene til fred og samarbeid i regionen utnyttes imidlertid av sterke krefter til å legge forholdene til rette for industriell hogst i stor skala. Nesten halvparten av skogen omfattes allerede av offisielle hogsttillatelser. Dette er særlig dramatisk fordi flertallet av befolkningen her er helt avhengige av skogens ressurser. Verdensbanken anslår at 40 millioner mennesker - 70 prosent av befolkningen - i verdens fattigste land, Den demokratiske republikken Kongo (tidligere Zaïre), er helt eller delvis avhengige av skogen for å overleve. Hogsten i Sentral-Afrika domineres av europeiske selskaper som utnytter det dårlig utbygde og svært korrupte politiske og økonomiske rammeverket. Resultatet er at de aller fattigste i noen av verdens fattigste land fratas sitt livsgrunnlag. Men dersom det internasjonale samfunnet tok sine målsettinger om å bekjempe fattigdom og bevare klodens biologiske mangfold på alvor, kunne disse skogene forvaltes til glede for lokalbefolkningen og framtidige generasjoner. Innsats og beslutninger avgjør.

REGNSKOGFONDETS ERFARINGER de siste 15 årene viser at det nytter å kjempe for regnskogen. En hovedkonklusjon er at det å anerkjenne urfolks og andre tradisjonelle folkegruppers kollektive rett til å forvalte naturressursene i sine leveområder er det enkelttiltaket som mest effektivt kan bidra til å beskytte regnskogen. I brasiliansk Amazonas er en million kvadratkilometer (tre ganger Norges areal) avsatt til indianske territorier, og disse områdene er bedre bevart og har mindre avskoging enn all andre former for reservater og nasjonalparker. Det er en økende og gledelig tendens i mange utviklingsland til å gi de tradisjonelle skogssamfunnene langsiktige bruks- eller eiendomsrettigheter til sine leveområder. Men dette er ikke nok i seg selv.

Rettighetene må følges opp med lover og regler som fremmer forsvarlig bruk av skogsressursene og kriminaliserer rasering og miljøødeleggelse. Innsats mot den omfattende korrupsjonen i tømmersektoren er viktig. De mange subsidie- og støtteordningene som fører til veibygging, hogst, industrijordbruk og andre arealkrevende etableringer i regnskog må fjernes og erstattes med støtteordninger for lokalbefolkning og andre som vil bruke skogen på økologisk forsvarlig vis. Plyndring av regnskogen kan gi millioner av dollar i kortsiktig gevinst. Derfor er det livsfarlig å forsvare regnskogen og dens beboere, særlig hvis man bor i regionen. Det internasjonale samfunnet må gi økonomisk og politisk støtte til de lokale idealistene som kjemper mot regnskogsrasering og forsvarer regnskogsfolk mot overgrep. Uansett hva landenes regjeringer måtte mene om dette. Regnskogsland som forbedrer sin politikk må få økonomisk støtte for å bevare og forvalte regnskogen på en bærekraftig måte, mens rike land må forby import og handel med regnskogstømmer som ikke er tatt ut på garantert forsvarlig vis. I dag kan regnskogstømmer fritt importeres til Norge. Regjeringen må nå tørre å forby denne importen dersom vi skal gjøre vårt for å redde regnskogen. Alt dette er fullt mulig og helt nødvendig. Kampen om regnskogens framtid utkjempes nå på liv og død. Men den kan fortsatt vinnes.