Er «Kick-Ass» en pervers og forstyrrende film?

Seksualisert fremstilling av ungjente vekker debatt.

|||«I'm just fucking with you daddy ...»

«Kick-Ass» er en film fra intet som på kort tid har sikret seg kultstatus, og kanskje til og med en liten plass i historiebøkene.

En tilsynelatende uskyldig fabel om en nerdegutts transformasjon til superhelten som kaprer skolens trofékjæreste, viste seg å spytte langt mer slimete klaser enn det man først skulle tro.

Filmen har rukket å bli like kontroversiell som den er populær, med sitt hemningsløse blodbad, sin gjennomsyrede amoral og seksuelle kaos. Hvilke bakterier er det som har gjort at vi har blitt smittet av dette?

ForstyrrendeSelv vil jeg påstå at mye av årsaken ligger på et forstyrrende og underbevisst plan som ikke kan legitimeres av filmens genuine underholdningsverdi.

Bak overflaten ligger utvilsomt en problematisk film som ikke vil miste verdi, men snarere få en langt mer interessant posisjon om man graver litt dypere. I euforien jeg opplevde ved å se filmen første gang, var det umulig å avskrive det faktum at mye av tilfredsstillelsen hadde en pervers bakside; utover i filmen får man en økende følelse av å se noe forbudt.

En slik form for fetisjisme, der man pirres av det ukjente eller sublimerte, er et fundamentalt aspekt ved filmmediets effekt på tilskueren. Drømmenes kunstart er i sin mest basale form et vindu til en virkelighet der vi kan iscenesette og konstruere oss i en verden som ellers vil være utilgjengelig.

En gjensyn med «Kick-Ass» åpenbarte de mer tvilsomme sidene med Matthew Vaughns film, og gav noen potensielle svar på hvorfor filmen har fått et såpass bredt nedslagsfelt.

«Millions are being spent to persuade you that Kick-Ass is harmless, comic-book entertainment suitable for 15-year-olds. Don?t let them fool you. Kick-Ass has been so hyped that it is certain to be a hit. It is also bound be among the most influential movies of 2010. And that should disturb us all. It deliberately sells a perniciously sexualised view of children and glorifies violence, especially knife and gun crime, in a way that makes it one of the most deeply cynical, shamelessly irresponsible films ever.»

- Christopher Tookey, The Daily Mail

Christopher Tookey i The Daily Mail er bare én representant for leieren (som bla. innbefatter Roger Ebert) som mener at «Kick-Ass» representerer en slags moralsk kollaps. Det enkeltelementet som vies mest oppmerksomhet hos samtlige av filmens kritikere, er ikke overraskende den karakteren som alene er årsaken til filmens øyeblikkelige kultstatus: Hit-Girl.

Hva skyldes fascinasjonen for denne karakteren? Tookey står for en av de mest illsinte og polemiske, men også mest grundige og interessante innleggene i denne debatten. Hit-Girl (gestaltet av den imponerende karismatiske Chloe Moretz) beskriver han på følgende måte:

«The reason the movie is sick, as well as thick, is that it breaks one of the last cinematic taboos by making the most violent, foul-mouthed and sexually aggressive character, Hit-Girl, an 11-year-old. (...)

The movie?s writers want us to see Hit-Girl not only as cool, but also sexy, like an even younger version of the baby- faced Oriental assassin in Tarantino's «Kill Bill 1». Paedophiles are going to adore her. One of the film's creepiest aspects is that she?s made to look as seductive as possible - much more so than in the Mark Millar and John Romita Jr comic book on which this is based. She's fetishised in precisely the same way as Angelina Jolie in the «Lara Croft» movies, and Halle Berry in «Catwoman».

As if that isn't exploitative enough, she's also shown in a classic schoolgirl pose, in a short plaid-skirt with her hair in bunches, but carrying a big gun. And she makes comments unprintable in a family newspaper, that reveal a sexual knowledge hugely inappropriate to her years. Oh, and one of the male teenage characters acknowledges that he's attracted to her.»

Seksuelle referanserDet forstyrrende - og spennende - er at Tookey på mange måter har helt rett. Hit-Girl har gjennomgående seksuelle referanser i språket, er kostymert som en pornofigur (dette aksentueres særlig av skoleuniformen i siste akt) og slakter voksne menn med en pervers tilfredsstillelse.

Kardinaltabuene vold og sex er hverdagskost på kinoduken, men i «Kick-Ass» er disse grenseoverskridelsene tilknyttet en elleve år gammel jente. Og filmen har en uhyggelig bevissthet rundt sin egen attraksjonskraft; når en av karakterene foretar en seksuell vurdering av Hit-Girl og mener han vil smøre seg med tålmodighet til hun blir lovlig, er dette et tydelig signal på at filmen selv vet hvilke signaler den sender ut til publikum.

Men istedet for å reagere med sjokk, kommer det nærmest et lettelsens sukk fra publikum - kanalisert gjennom nervøs latter. For har ikke alle i kinosalen på en eller annen måte forholdt seg til Hit-Girl som et seksuelt objekt? Når hun senere, iført skoleuniform, stikker en fallos av en pistol så langt inn i munnen til en dørvakt at man nesten kunne tro han utførte fellatio, vil underbevisstheten øyeblikkelig igangsette en seksuell assosiasjonsrekke.

Og i dette problematiske sjiktet tror jeg mye av karakterens, og filmens, grep om tilskueren holder hus. Fjerner man Hit-Girl fra repertoaret er jo «Kick-Ass» en nokså konvensjonell superheltsatire uten de helt store overraskelsene, som neppe ville skapt voldsom entusiasme.

Ideologisk kaosFeilen Tookey gjør i sin kritikk er, for å si det enkelt, at han selv undertrykker og sensuerer den visuelle tilfredsstillelsen som oppstår som følge av denne karakteren. Han redegjør i detalj for filmens fetisjering, men ser ut til å glemme at dette er en helt basal bestanddel av gleden ved å se en slik type film.

Filmskaperne har med stor bevissthet skapt en karakter som balanserer på seksuelle grenser som samfunnet ikke kan eller bør akseptere, men som det er fiksjonens privilegium å kunne leke seg med for å pirre sitt publikum.

«Kick-Ass» utgir seg aldri for å være en normdefinerende tekst; snarere later det til at den ønsker å skape et ideologisk kaos som — på tross av (eller på grunn av) — sin underholdningsverdi, kan få tilskueren til å reflektere over sin egen glede ved å boltre seg i moralsk utroskap.

Årets hittil viktigste film
Paradoksalt nok er Tookeys (og flere andres) kritiske poenger med på å skape den debatten som ikke bare gjør «Kick-Ass» til en av årets mest problematiske og nyskapende filmer.

«Kick-Ass» er sannsynligvis også årets så langt viktigste film (vurdert utfra rent filmteoretiske kriterier), fordi den stiller spørsmål rundt mediets perversitet gjennom sin estetiserte, popkulturelle amoral. Det finnes spikre i denne bløtekaka som kompliserer tilskueropplevelsen på en så snedig og urovekkende måte at jeg allerede nå føler meg trygg på at Matthew Vaughns film vil bli en moderne klassiker.

«Kick-Ass» er ikke «a crime against cinema», slik Tookey hevder — snarere en interessant redegjørelse for hvordan vårt mest utpreget fysiske og erotiske medium kan manipulere tilskueren til å oppleve beruselse og lyst når man burde føle avsky.

Hva tenker du? La debatten rase videre i kommentarfeltet.

Er «Kick-Ass» en pervers og forstyrrende film?