PSYKISK? - Om forklaringen at nordmenn led av en kognitiv dissonans andre folkeslag ikke led av, måtte jo løsningen være å sette hele det norske folk i en omfattende gruppeterapi iscenesatt av FNs klimasekretariat? skriver Martiniussen retorisk. Foto:
PSYKISK? - Om forklaringen at nordmenn led av en kognitiv dissonans andre folkeslag ikke led av, måtte jo løsningen være å sette hele det norske folk i en omfattende gruppeterapi iscenesatt av FNs klimasekretariat? skriver Martiniussen retorisk. Foto:Vis mer

Er klimakrisen et psykologisk problem?

Er det slik at svensker og dansker ikke har det samme genet som nordmenn, kanadiere og saudiarabere? Genet som gjør oss immune mot klimainformasjon?

Debattinnlegg

Psykologiske teorier blir stadig vanligere for å forstå klimaproblemet. Det ligger i vår natur å tenke kortsiktig. Derfor er det vanskelig for menneskene å løse problemer som ligger langt fram i tid, forårsaket av handlinger vi foretar i dag. Påstanden er så enkel at den er umulig å si seg uenig i. Derfor har den ene nyhetskanalen etter den andre latt seg friste til å koke suppe på den. Enkelte forskere har til og med gjort det til sport å leve av den. En av dem er «klimapsykolog» Per Espen Stoknes.

Denne uka var han i nyhetene igjen. I en NTB-melding som sto på trykk i aviser over hele landet, hevdet Stoknes at vi mennesker lider av en slags kollektiv, kognitiv dissonans: «Derfor snur vi ryggen til klimaproblemet», ble overskriften. Som om det var en sannhet. At nordmenn rangerer klimakrisen som et mer alvorlig problem enn finanskrisen i Europa, nevnte han ikke. Det passet ikke inn i forklaringsmodellen.

Psykologi er et interessant fag. Men når det tas i bruk for å forstå komplekse samfunnsmessige sammenhenger, er det grunn til å være på vakt. Hvordan forklarer «klimapsykologen» at utslippene går opp i land som produserer olje, mens de går ned i land som produserer vindmøller?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stoknes får støtte fra den amerikanske sosiologen Kari Marie Norgaard. Hun har gjort 46 dybdeintervjuer i en bygd på Vestlandet, og konkluderer med at klimakunnskap ikke har noen virkning på nordmenn: «Klimaendringene er også mest tydelig i nord. Dette gjør paradokset enda større», sier hun.

Jeg betviler ikke Norgaards funn. Det er mulig at mange nordmenn føler avmakt i forhold til klimaproblemet. Jeg betviler heller ikke Stokknes sine generelle betraktninger om at mennesket tenker kortsiktig. En må imidlertid spørre seg hva slike generelle sannheter om menneskets natur har av betydning når vi skal forstå, og helst løse klimakrisen? Ja, mennesket har en iboende grådighet i seg. Og ja, vi har en iboende evne til å tenke kortsiktig. So what? Mennesker har også andre iboende egenskaper, som evnen til empati og en grunnleggende evne til å samarbeide for å løse problemer. Men ingen av disse psykologiske erkjennelsene kan forklare hvorfor utslippene går opp i Norge, mens de går ned i Danmark.

Hva er da årsaken til at utslippene øker så kraftig i land som Norge og Canada, mens de går kraftig ned i land som Sverige og Danmark? Er det slik at svensker og dansker ikke har det samme genet som nordmenn, kanadiere og saudiarabere? Genet som gjør oss immune mot klimainformasjon? Eller kan det tenkes at årsaken heller ligger i Norge og Saudi-Arabias avhengighet av olje, og Canadas avhengighet av oljesand? Kanskje er det slik at vårt lands objektive ståsted i verdensøkonomien, har konsekvenser for våre politikeres subjektive standpunkt i klimapolitikken?

Jeg tror en slik forklaring er mer plausibel. Hva et samfunn produserer og lever av, påvirker innbyggernes og ikke minst politikernes politiske holdning til klimaproblemet. Om forklaringen var rent psykologisk, at nordmenn led av en kognitiv dissonans når det gjaldt klimaproblemet, som andre folkeslag ikke led av, så måtte jo løsningen være å sette hele det norske folk i en omfattende gruppeterapi iscenesatt av FNs klimasekretariat? Mon tro om Stoknes vil foreslå en slik løsning og bringe den med seg til neste klimatoppmøte?

Personlig tror jeg heller vi bør jobbe for å gjøre norsk økonomi mindre avhengig av oljen. Om Norge gjør seg mindre økonomisk avhengig av olje, er min tese at nordmenns «kognitive dissonans» når det gjelder klimaproblemet, også vil bli mindre.