«DET ER IKKE litteratur!» utbrøt Jon Fosse i et intervju med Morgenbladets Lasse Midtun for et par måneder siden. Han var blitt spurt om sitt syn på krim. Han utdypet svaret: «Det er noe av et problem i det ellers gode norske likhetssamfunnet, at man går glipp av slike distinksjoner. Det kan virke ufarlig, men det er egentlig skadelig for kulturen å utviske skillene mellom det som har åndelig verdi og det som har underholdnings- eller om du vil, «kjødelig» verdi. Jeg er absolutt ikke 'mot' krim, eller 'mot' pornografi, for den del, men hvis du tror det er høyverdig litteratur, er du på ville veier.»

JEG VET IKKE HVOR viktig våre suksessrike krimforfattere synes det er hva mannen i Grotten synes om det de driver med. Men det er et bombastisk utsagn. Representanter for akademiet gir fra tid til annen uttrykk for den samme holdningen. Krim er bygd på visse formler og oppskrifter og er dermed ikke «litteratur» på samme måte som annen såkalt skjønnlitteratur. Men er dette riktig? Problemet er eventuelt at foruten Fosse og enkelte romaner, for eksempel Per Pettersons «Ut og stjæle hester», er krim vår største litterære eksportvare.