IKKE LITTERATUR? Duoen bak krimsuksessen Lars Kepler, Alexander Coelho Ahndoril (43) og Alexandra Coelho Ahndoril (44), er blant de mange krimforfatterne som dukker opp på Krimfestivalen denne uka. Meningene er delte om hvorvidt de driver med litteratur. 
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
IKKE LITTERATUR? Duoen bak krimsuksessen Lars Kepler, Alexander Coelho Ahndoril (43) og Alexandra Coelho Ahndoril (44), er blant de mange krimforfatterne som dukker opp på Krimfestivalen denne uka. Meningene er delte om hvorvidt de driver med litteratur. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Er krim litteratur?

Jon Fosse er blant dem som sier nei.

«DET ER IKKE litteratur!» utbrøt Jon Fosse i et intervju med Morgenbladets Lasse Midtun for et par måneder siden. Han var blitt spurt om sitt syn på krim. Han utdypet svaret: «Det er noe av et problem i det ellers gode norske likhetssamfunnet, at man går glipp av slike distinksjoner. Det kan virke ufarlig, men det er egentlig skadelig for kulturen å utviske skillene mellom det som har åndelig verdi og det som har underholdnings- eller om du vil, «kjødelig» verdi. Jeg er absolutt ikke 'mot' krim, eller 'mot' pornografi, for den del, men hvis du tror det er høyverdig litteratur, er du på ville veier.»

JEG VET IKKE HVOR viktig våre suksessrike krimforfattere synes det er hva mannen i Grotten synes om det de driver med. Men det er et bombastisk utsagn. Representanter for akademiet gir fra tid til annen uttrykk for den samme holdningen. Krim er bygd på visse formler og oppskrifter og er dermed ikke «litteratur» på samme måte som annen såkalt skjønnlitteratur. Men er dette riktig? Problemet er eventuelt at foruten Fosse og enkelte romaner, for eksempel Per Pettersons «Ut og stjæle hester», er krim vår største litterære eksportvare.

FOSSES HOLDNING HAR noe med hans syn på litteraturen som noe grunnleggende dyptpløyende å gjøre. «Det er noe med åndelighet som er blitt et problem. Vi kan ikke hjelpe for at vi har ånd noe mer enn vi kan hjelpe for at vi har kropp. Men i politisk korrekt tenkning er alt dette det samme: 'Ja, ja, det finnes egentlig ikke kvalitet.'» God litteratur «lærer ein å døy, ikkje å leve». Fosse mener at «det norske sunnhetsregimet har noe av det motsatte i seg, man skal bli så flink til å leve at man ødelegger ... livsevnen. Det sunne er... ja, for meg er det innlysende at, altså, folk som trener og trener og trener, og syklister i disse trange draktene ... det er noe åndløst over det.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

KRIM OG TRIM ER med andre ord symptomer på et fokus på kropp i motsetning til sjel. Men er ikke krim likevel litteratur? Vi står i hvert fall overfor tekster, gode eller dårlige, mer eller mindre engasjerende. Slik er det også med den «andre», antatt mer åndelige litteraturen. Dessuten fins en vekselvirkning mellom krimlitteraturen og den «andre» skjønnlitteraturen som har preget noen av våre største forfattere. Ingen nevnt, ingen glemt. Problemet er vel kanskje at krim oversvømmer markedet, ikke minst det norske, i iveren etter å finne en ny eksportvare på størrelse med Nesbø, Fossum eller Holt.

HVORDAN SKAL krimromanene bli bedre, hvis den avfeies som ikke-litteratur? Når den blir suverent forbigått i de litterære magasinene og i aviser som Morgenbladet og Klassekampen? Krimsjangeren trenger motstand. Altfor mange nyere krimforfattere hjemme og ute legger vekt på skildringen av sadistiske drapsmenn, mens raffinementet i sjangeren forsvinner; psykologien hos en Georges Simenon, komposisjonen hos en Robert Wilson, dialogene hos en Raymond Chandler, samfunnskritikken hos Sjöwall & Wahlöö, hele det finurlige spillet mellom mennesker i samfunnets yttergrenser. Det er liten tvil om at den moderne voldskrimmen er påvirket av TV-serier og film, som også er inne i en forflatning gjennom sin dyrking av groteske, virkelighetsfjerne seriemordere. Kanskje er krimmen inne i en nedadgående spiral. I bunnen ligger det aller siste, blodige drapsofferet - sjangeren selv.

Dagbladet er hovedsponsor av Krimfestivalen.

KrimQuiz Del 3: