KULTURSKOLER:  Kulturbyråd Hallstein Bjercke (V) gikk til valg på å fjerne køene ved kulturskolene i Oslo. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
KULTURSKOLER: Kulturbyråd Hallstein Bjercke (V) gikk til valg på å fjerne køene ved kulturskolene i Oslo. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Er kulturdebatten borte?

Kulturdebatten må ofte finne seg i å spille annenfiolin i valgkampen. Det er ikke nødvendigvis et problem.

Kommentar

«Køen ved musikk- og kulturskolen skal bort», har Venstres Hallstein Bjercke markedsført seg med på valgplakater i Oslo. Det kan ikke akkurat kalles populisme, og som slagord er det naturligvis langt mindre effektivt enn de fleste andre budskap. Hadde det ikke vært for at Bjercke er kultur- og næringsbyråd i Oslo, ville det ha framstått som en nærmest pussig sak å selge seg inn med overfor velgerne.

Kultur er et vanskelig tema i valgkampen. Kanskje særlig når det er lokalvalg. Ingenting er så lokalt som lokal kulturpolitikk.

Ved å lansere «Kulturløftet» før valgkampen i 2005 lyktes Arbeiderpartiet og de rødgrønne koalisjonspartnerne i Senterpartiet og SV i å løfte kulturen som politikkområde, men etter Enger-utvalgets rapport i 2013 om «Kulturløftet» har kulturpolitikken på sett og vis måttet finne opp seg selv på nytt. Utvalget konkluderte med at for mye penger var gått til infrastruktur og bygg, og for lite til innhold og «grunnmuren» i kulturlivet. Dyre, lokale kulturhus som på toppen av det hele har stått i fare for å få en ekstra momsregning på flere hundre millioner kroner, har gjort store, lokale kulturinvesteringer til en enda større politisk risikosport.

Problemet er at «grunnmuren» ikke er like spennende som praktbygget på toppen. Det finnes knapt noe som skaper mindre avisdebatt og overskrifter, selv om timingen egentlig er perfekt for et lokalvalg. For det er her muren bygges, ved bevilgninger til kulturskoler, biblioteker, øvingsarenaer og støtte til ulike lokale kulturtiltak.

Vi må bare innse at dette er spørsmål som uansett vil tape kampen om oppmerksomheten når skole, helse og flyktninger føles mer presserende. Det betyr ikke at det er uvesentlig for folk. Selv om kultur ikke er avgjørende for valg av parti i utgangspunktet, så kan det være tunga på vektskålen når velgere skal veie ulike partier opp mot hverandre. Da kan det kanskje ha noe å si at en Venstre-byråd vil fjerne køen i kulturskolene, for sønnen eller datteren din står kanskje nettopp på en slik venteliste.

For de politiske partiene vil aldri kulturpolitikk være førsteprioritet. «Kulturløftet» fra 2005 hadde ikke som mål å gjøre kultur til det viktigste spørsmålet i valgkampen, men å gi de rødgrønne eierskap på temaet. Slik at de kunne utvide sin profil, få flere kort å spille på overfor velgerne.

Derfor er det helt i orden at kulturdebatten i år i det stille har handlet om de nære og tilsynelatende kjedelige ting. Særlig når vi ser at de politiske partiene er i ferd med å utvikle ny kulturpolitikk foran valget i 2017.