SATSER TRYGT: Cappelen Damm-redaktør Steffen Sørum mener forlagene er tvunget til å satse trygt når det gjelder faktabøker for barn. Foto: SCANPIX / EPA/Jens Buettne
SATSER TRYGT: Cappelen Damm-redaktør Steffen Sørum mener forlagene er tvunget til å satse trygt når det gjelder faktabøker for barn. Foto: SCANPIX / EPA/Jens BuettneVis mer

Er kunnskap på vei ut?

Faktabøker i trøbbel.

«Sakprosa viser muskler», skrev Aftenposten sist fredag. Salg og pengestøtte øker, og fagforfatterne ser lyst på framtida.

Men skal vi tro Cappelen Damm-redaktør Steffen Sørum, er situasjonen en annen når det gjelder faktabøker for barn.

I et essay i tidsskriftet Prosa (deler av det kan du lese på forlagsliv.no) tegner han et dystert bilde: Innkjøpsordningen er skral - bare 25 titler blir innkjøpt til bibliotekene hvert år. Tradisjonelle faktabøker taper i konkurranse med YouTube og Playstation 3. Forlagene satser trygt på «kjendisprofilerte titler og selvutviklingsbøker for unge hvor kunnskapsbegrepet tøyes».

Sørum skriver videre: «Jeg synes lettbente faktabøker som ikke leverer og som skuffer leseren dessverre oftere er regelen enn unntaket.»

Det er urovekkende. Faktabøker har lenge blitt trukket fram som guttenes bokhyllefavoritter. Og det er som kjent de som leser minst. Å inspirere dem til å lese mer burde være topp prioritet hos forlag, bokhandel, kulturråd og skolesystem.

bestselgerlista for barn er rene faktabøker er i mindretall. Blant de 20 mest kjøpte generelle bøkene finner vi ei pekebok, ei pottebok, to kokebøker, åtte aktivitetsbøker, og åtte faktabøker.

Sistnevnte handler om dinosaurer, natur, geografi - og Guinness rekorder. Seks av dem grenser til aktivitetsbøker, med øvelser og quizer.

Kanskje er det dette Sørum mener med lettbent. Men kombinasjonen lesing og aktiviteter ser ut til å fenge. Og suksessen til Håvard Tjoras mattebok «Mattemagi» viser at kunnskap kan funke.

Trolig vil den fortsette å funke, også i den digitale framtida. Nettopp faktabøker burde passe perfekt som applikasjoner til ulike nettbrett, med mulighetene for ekstramateriale og -aktiviteter det fører med seg.

Men apper er kostbare å lage, og foreløpig har forlagenes inntjening uteblitt, som Dagens Næringsliv skrev i forrige uke. Ikke kan de meldes på til innkjøpsordningen heller. Derimot går det an å fjerne ebok-momsen.

Hovedargumentet mot dette er at det blir vanskelig å skille mellom spill og elektroniske bøker. Men hva om spill-elementene er det som skal til for å få flere unge til å lese?