DEBATT

Politireformen:

Er lensmenn eit problem?

Dei lensmannskontora som faktisk står igjen etter politireforma må styrkast. I staden legg regjeringa opp til at dei svekkast.

VIKTIG 

ROLLE: Vi ønskjer å ta vare på lensmannsetaten slik vi kjenner denne, og då er faktisk lensmannen ei viktig rolle å ta med vidare, skriver Jenny Klinge.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
VIKTIG ROLLE: Vi ønskjer å ta vare på lensmannsetaten slik vi kjenner denne, og då er faktisk lensmannen ei viktig rolle å ta med vidare, skriver Jenny Klinge. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Det er påfallande korleis justisminister Listhaug får drahjelp frå leiaren av Politilederne og fleire politimeistrar no rett før Senterpartiets forslag om å styrke det lokale politiet skal avgjerast i Stortinget.

Meldinga frå desse er at Stortinget for all del ikkje må vedta at kvart lensmannskontor skal ha ein lensmann. Listhaug går lengst. Ho viser til at lensmenn på kvart lensmannskontor vil skape problem i kampen mot pedofili.

Vi i Senterpartiet legg fram fleire forslag, med ein fellesnemnar: Dei lensmannskontora som står igjen etter reforma skal styrkast, og ikkje svekkast slik regjeringa legg opp til mange stader.

Det er nødvendig at stortingsfleirtalet slår dette fast. Henning Engen, nestleiar i NTL Politiet i Troms, skreiv nyleg i eit innlegg i Dagbladet at «Publikum i distriktet vil måtte kjøre langt og lengre enn langt for å komme til et lensmannskontor med innhold. Noen vil ha en kjøretur på 5 timer for å finne et lensmannskontor hvor man får utført sivile oppgaver.»

Eg deler bekymringa til Engen. Det er uhaldbart at vi i 2018 legg opp til særs store avstandar mellom politiet og befolkninga mange stader, i alt frå å skaffe seg pass til å treffe ein politibetjent for ein nødvendig prat.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer