Er Macklemore & Ryan Lewis et amerikansk Karpe Diem?

Inkluderende, liberale og homovennlige: Oslo-klar hiphopduo med rapsuksess mot alle odds.

MACKLEMORE & RYAN LEWIS: Ga ut «The Vs. EP» (2009) og «The Vs. Redux» (2011), før det store gjennombruddet i august 2012 med singelen «Thrift Shop», som til dags dato har solgt over 7 millioner eksemplarer i USA alene, og nærmere 3 millioner i resten av verden. Duoen besøkte Oslo for første gang 27. september 2012, spilte senest på Hovefestivalen (bildet) og er aktuelle med konsert i Oslo Spektrum, onsdag, 2. oktober. Foto: Sveinung U. Ystad / Dagbladet
MACKLEMORE & RYAN LEWIS: Ga ut «The Vs. EP» (2009) og «The Vs. Redux» (2011), før det store gjennombruddet i august 2012 med singelen «Thrift Shop», som til dags dato har solgt over 7 millioner eksemplarer i USA alene, og nærmere 3 millioner i resten av verden. Duoen besøkte Oslo for første gang 27. september 2012, spilte senest på Hovefestivalen (bildet) og er aktuelle med konsert i Oslo Spektrum, onsdag, 2. oktober. Foto: Sveinung U. Ystad / DagbladetVis mer

IDEER: I morgen er det eksakt et år siden Seattle-rapperen Ben «Macklemore» Haggerty og hans makker Ryan Lewis gjestet Norge for alle første gang — med en intim konsert på den lille scenen til Oslo-utestedet Blå. En sterk kontrast til onsdagens konsert i Oslo Spektrum.
 
Det raske gigantspranget fra klubbshow i Brenneriveien til hovedstadens storstue mangler sidestykke, og er spesielt oppsiktsvekkende med tanke på at vi snakker om en hiphopgruppe som i fjor fortsatt var ukjent for nordmenn flest. Uten åpenbare hitforsøk, uten et stort plateselskap i ryggen, og med store odds mot seg for å slå igjennom blant den mer tradisjonelle hiphopfansen — hva er det egentlig som gjør at nettopp Macklemore & Ryan Lewis har klart å knekke den ettertraktede mainstreamkoden?

Selv om suksessen virket å komme over natta, har det som i de fleste artisters tilfelle også tatt lang tid for duoen å posisjonere seg på toppen av karrierestigen. Som soloartist hadde Haggerty allerede gitt ut et par relativt ubemerkede utgivelser, inkludert debutalbumet «The Language of My World» (2005), før han fikk sitt første, lille gjennombrudd i 2009 med «The Unplanned Mixtape». Allerede her dukket det opp spor med produsenten Ryan Lewis, et samarbeid som videre eskalerte med utgivelsene «The VS. EP» og «The VS. Redux».

Dette var et års tid før undertegnede ble introdusert for fenomenet via den ledende amerikanske hiphopbloggen Rapradar.com, drevet av tidligere XXL-redaktør, rapjournalistringrev — og ikke minst Macklemore-forkjemper — Elliott Wilson.

«Til tross for det forferdelige været, okkuperte 550 fans Bowery Ballroom i går kveld for å bevitne den kommende stjerne, Macklemore. Sammen med DJ, produsent og hypemann Ryan Lewis, ga Seattle-rapperen uten tvil en av hiphops beste liveopptredenene dette året.» (Rapradar.com, 7. desember 2011)
 
Det temperaturfylte kommentarfeltet under bloggens innlegg om Macklemore & Ryan Lewis' utsolgte Brooklyn-konsert var ikke bare en tidlig indikasjon på kommende popularitet, men også utfordringen med å nå den mer stereotypisk trangsynte delen av rapfansen: «White boys need to stop it», «Hipster fags get no props», «He grew up in a gay neighborhood».

For selv om Eminem har gjort det veldig mye enklere å være en hvit rapper i USA, bærer Macklemore på sin side med seg en rekke langt mer sensitive utfordringer for det fortsatt svært konservative hiphoppublikummet. Han ser verken ut som eller oppfører seg som en rapper, lager til tider svært utradisjonell rapmusikk, og tar opp seriøse politiske og sosiale temaer, som alltid har vært en del av hiphopundergrunnen, men sjelden når fram på Billboard-lista.

Og så er det støtten til homofile, da. Denne siste, store barrieren som heldigvis brytes stadig mer ned i hiphopmiljøet, men likevel fortsatt er en gjeldende faktor.

«Intoleranse ovenfor det homoseksuelle miljøet er dessverre svært utbredt i hip hop. De beste rapperne benytter seg av et homofobisk språk på album som kritikerne hyller, og gjør at hip hop og homofobi er uløselig knyttet sammen. Vi har satt hele problemet på sidelinjen, blitt ufølsomme når det kommer til språket vi bruker, og er stadig mer blinde for våre egne fordommer», skrev Haggerty selv i en uttalelse da han i juli 2012 slapp den i hip hop-sammenheng revolusjonerende låten «Same Love», som virkelig satt problemet på kartet, og sementerte synet på Macklemore som en av rappens mest modige stemmer.

En annen faktor som likevel veier enda tyngre enn homofobi innenfor hip hop, er suksess, som i Macklemores tilfelle har vist seg å være mer utslagsgivende enn skepsisen til hans image og liberale holdninger. I skrivende stund har albumet «The Heist» (gitt ut på deres egen label Macklemore LLC) solgt over en million eksemplarer, mens gjennombruddssingelen «Thrift Shop» har rundet sju ganger platinum, sju millioner solgte eksemplarer. En utrolig bedrift i dagens marked, hvor det går stadig lengre tid mellom hver platinaselgende raputgivelse.

En kjapp titt på Macklemore & Ryan Lewis' karriere, viser likevel at suksessen på ingen måte er tilfeldig.

— At de har gått fra å opptre på Blå til å innta Spektrum på ett år er enormt imponerende. Det er en stigning som få artister opplever på så kort tid. Mye takket være to enorme hits, men også knallhard jobbing og riktige valg hele veien. De har også tatt livebiten på alvor fra dag én, og deres konserter er en opplevelse man seint glemmer, forklarer Fredrik Knagenhjelm fra Tornado Booking, som både hentet inn duoen til fjorårets omtalte konsert på Blå, Hovefestivalen i sommer, og nå altså Oslo Spektrum.

I tillegg peker Knagenhjelm på viktige faktorer som har ført til et sterkt bånd med det som nå har blitt Macklemore & Ryan Lewis' svært lojale og åpenbart kjøpesterke fanskare.

— De har vært veldig inkluderende mot fansen sin hele veien, og kommuniserer direkte via flere kanaler. De har vært ekstremt bevisste og smarte i bruken av sosiale medier, og har både en agent og en manager, som er oppegående, sympatiske, visjonære og fokuserte. Begge guttene er dessuten veldig involverte i sin egen karriere.

Likheten med vår egen crossover-rapgruppe Karpe Diem er, om ikke slående, i alle fall merkbar. Det personlige engasjementet, «rette verdier», inkluderende tekster som knytter dem til fansen på en enestående måte, og perfeksjoneringen av liveopptredener. Men spesielt også den sjangerblandende tilnærmingen å lage musikk på.

For på samme måte som mange av Karpe Diems låter vanskelig kan kalles «hip hop», har Macklemore & Ryan Lewis først og fremst slått gjennom med raplåter hvor selve hiphopelementet er visket bort, og i stedet byttet ut med et sammensurium av universalt fengende, lettilgjengelige og ikke minst livetilpasset musikk.

Dette gjelder for eksempel de to giganthitlåtene «Can't Hold Us» og nevnte «Thrift Shop», som på lik linje med Karpe-hits à la «Her», «Spis din syvende sans» og «Snøhvit» har langt større grunnlag for å nå ut til et publikum som «egentlig ikke hører på rapmusikk» enn mer typiske hiphoplåter.

Hva som til slutt utgjør hemmeligheten bak Macklemore & Ryan Lewis' utrolige indieeventyr, er som med de fleste suksesser vanskelig å sette en presis finger på, men deres enestående miks av sympatiske personligheter, troverdig engasjement, ivrige fankommunikasjon og udiskutable hitsingler har i alle fall sørget for at gruppa som for bare et år siden solgte 350 billetter under sin første Oslo-konsert, førstkommende onsdag vil gå ut på scenen til et velkomstbrøl fra 5000 elleville nordmenn.

Ikke dårlig for to blakke karer som slo igjennom med en låt om second hand-shopping.

• Mathias Rødahl er redaktør for hiphopnettstedet Kingsize.no og musikkanmelder i Dagbladet.