Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Barnevernet

Er mange barn tatt unødvendig?

Det kan like gjerne være at barnevernstjenestene rundt omkring i små kommuner vegrer seg for å fremme saker for Fylkesnemndene i en periode med massiv kritikk og trusler mot enkeltpersoner.

BARNEVERNET: Vi vet ikke om mange barn er tatt unødvendig fra foreldrene sine, slik advokatene hevder, skriver Willy-Tore Mørch. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
BARNEVERNET: Vi vet ikke om mange barn er tatt unødvendig fra foreldrene sine, slik advokatene hevder, skriver Willy-Tore Mørch. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Dagbladet publiserte i starten av juli en serie artikler om konsekvensene av Høyesteretts konklusjoner om barnevernet, etter dommene i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EDM).

Willy-Tore Mørch
Willy-Tore Mørch Vis mer

«Mange barn er tatt unødvendig» sier advokat Rikke Arnesen etter at Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte sin årlige statistikk om barnevernstall, og kunne meddele at antall begjæringer om tvangstiltak i Fylkesnemndene har gått ned fra 633 i 2015, til 338 i 2019.

Dette er en periode da Norge har vært utsatt for kraftig kritikk nasjonalt og internasjonalt, og er blitt dømt i EMD for menneskerettighetsbrudd i sju barnevernssaker.

Advokat Thea Totland følger opp sin kollega med å bekrefte at for mange barn er blitt tatt fra sine foreldre. Hun er i tillegg bekymret for bruken av «manglende foreldreferdigheter» som begrunnelse for omsorgsovertakelse.

«Barnevernsbomba som kan snu alt» skriver Dagbladet i en overskrift, og sikter til Høyesteretts enstemmige beslutning om at omsorgsovertakelse bare kan skje i «very exceptional circumstances». Dette tolkes av noen barnevernsjurister som at retten med dette hever terskelen for å plassere barn under offentlig omsorg - noe som er både gledelig og overraskende, ifølge advokat Fridtjof Piene Gundersen.

Det foregår en voldsom kritikk mot barnevernet om dagen, på vegne av foreldre som har mistet barnet i en omsorgsovertakelse.

Bortsett fra Strand-Lobbensaken, er ingen saker innklaget for menneskerettighetsbrudd mot barna, selv om det er mange eksempler på at barnevernet ikke har grepet inn der hvor de absolutt skulle. Alle kritikere, uten unntak, mumler at alle avgjørelser skal være til barnets beste.

Betyr for eksempel nedgangen i antall tvangsbegjæringer fra 2015 til 2019 at «mange barn er tatt unødvendig» som advokat Arnesen mener?

Det vet hun ikke. SSB har ikke undersøkt årsakene til nedgangen. Som advokat for foreldre som har mistet barnet sitt er det åpenbart automatikk i å konkludere med at nedgangen avslører unødvendige omsorgsovertakelser.

Det kan like gjerne være at barnevernstjenestene rundt omkring i små kommuner vegrer seg for å fremme saker for Fylkesnemndene i en periode med massiv kritikk og trusler mot enkeltpersoner.

I så fall kan det i verste fall være 295 barn som lever under skadelig omsorg. Noen advokater hevder at kommunene har skjønt alvoret og i større grad tilbudt foreldreveiledning. Det er lite trolig.

TRUDE MOT NORGE: Slakter prosessen da Trudes sønn ble adoptert bort. Video: Siv Johanne Seglem / Asle Hansen / Dagbladet Vis mer

Det er stor mangel på kompetanse i barnevernet om foreldreveiledning, og fremdeles nekter mange foreldre å motta veiledning. Dette illustrerer mange advokaters uryddige omgang med forskjellene mellom barns beste og barnets beste.

Vi kan fort enes om at det er til barns beste å vokse opp hos sine biologiske foreldre. Da blir nedgangen på 295 omsorgsovertakelser en gladnyhet. Men hvis det er dette barnets beste som er målestokken kan den konklusjonen være feil. Da kreves grundig utredning som advokatene ikke har innsyn i, og barnets beste kan meget vel være å komme under offentlig omsorg.

Høyesterett har altså erklært at det må «very exceptional circumstances» til for å ta et barn ut av familien, uten å si et ord om hva dette innebærer.

Gjelder det når barnets liv og helse står i akutt fare? Man må tro det. Gjelder det når barnet utsettes for langvarig stress og angst slik at barnets hjerne skades og det går ut over hukommelse og emosjonell stabilitet? Man må tro det også.

Gjelder det når foreldrene ikke fanger opp spedbarnets signaler slik at barnet settes tilbake i kognitiv, emosjonell og fysisk utvikling? Gjelder det når foreldrene ikke reagerer adekvat på barnets tilknytningsatferd, slik at foreldrene ikke etableres som den trygge base som alle barn er avhengig av? Gjelder det når foreldrene nekter barna helsehjelp? Gjelder det når foreldrene ikke sørger for barnas hygiene og tilfredsstillende ernæring?

Alle eksemplene kan føre til alvorlig skade på barnet og vil kunne føre til omsorgsovertakelse i dag, dersom foreldrene ikke har potensial, vilje eller lyst til å få veiledning. Og alle disse eksemplene dreier seg om manglende foreldreferdigheter som advokat Totland ikke synes er god nok grunn.

Hvis Høyesterett mener at disse eksemplene er innenfor rammen av «very exceptional circumstances» hever det ikke terskelen for omsorgsovertakelse. Så støtter jeg gjerne EMD prinsipielle kritikk om for lite samvær etter omsorgsovertakelse, en slags Catch 22-situasjon hvis det er sant at Norge rutinemessig bryter denne menneskerettigheten.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!