Bedre rettigheter: Etter en avgjørelse av Den afrikanske union tidligere i år, fikk endorois-folket i Kenya tilbake landområder de tidligere var blitt fordrevet fra. Foto: Scanpix
Bedre rettigheter: Etter en avgjørelse av Den afrikanske union tidligere i år, fikk endorois-folket i Kenya tilbake landområder de tidligere var blitt fordrevet fra. Foto: ScanpixVis mer

Er menneskerettigheter i Afrika en utopi?

Det er ikke er noe motsetningsforhold mellom menneskerettigheter og økonomisk vekst, slik enkelte hevder.

Menneskerettigheter: Kofi Annan slo i sin tid fast at det afrikanske kontinentet var klar for sin tredje frigjøringsbølge. Etter først å ha fridd seg fra kolonimaktenes tvangstrøye og deretter vunnet kampen mot apartheid, var tiden nå moden for å gi alle borgere av Afrika et effektivt menneskerettsvern.

Dette var i 1998. Allerede i 1962 vedtok afrikanske statsledere å opprette en afrikansk menneskerettskonvensjon, men det skulle gå nær 25 år før en slik konvensjon trådte i kraft.

Den afrikanske konvensjonen gir afrikanske borgere et minimumsvern mot myndighetsmisbruk. Den omhandler alle de vanlige sivile og politiske rettigheter, som retten til liv, ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet, vern mot tortur og retten til en rettferdig rettergang. I tillegg sikrer konvensjonen økonomiske og sosiale rettigheter, slik som retten til arbeid, utdanning og helsehjelp. Konvensjonen regulerer også visse kollektive rettigheter, som retten til fred, utvikling og selvbestemmelse.

Selv om konvensjonen er omfattende, og selv om alle afrikanske land har sluttet seg til den, er det ingen overdrivelse å si at det er godt stykke igjen før disse tekstene gjenspeiler virkeligheten i Afrika. I 2006 vedtok derfor Den afrikanske unionen (AU) å opprette en menneskerettighetsdomstol med kompetanse til å behandle klager fra enkeltindivider.

Dette er helt sentrale institusjonelle endringer. Se bare på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det europeiske systemets suksess skyldes primært at det gir enkeltindivider rett til å klage egne myndigheter inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Opprettelsen av Den afrikanske menneskerettighetsdomstolen og innføring av individklagerett er dermed et paradigmeskifte for menneskerettigheter i Afrika.

Noen hevder at Afrika befinner seg på et for lavt utviklingsnivå til at det er realistisk å sikre menneskerettighetene. Påstanden er like forfeilet i Afrika som den var i Europa på 1950- og 1960-tallet. Menneskerettighetene er vår tids fremste instrument for alminnelige borgere til å utøve press mot egne myndigheter, og det viktigste verktøyet for å gi de fattige og utstøtte en stemme.

Det er ikke er noe motsetningsforhold mellom menneskerettigheter og økonomisk vekst, slik enkelte hevder. Snarere tvert om: En FN-rapport fra 2009 har identifisert menneskerettigheter som det viktigste redskapet for å bekjempe fattigdom i den tredje verden.

Mye arbeid gjenstår før Kofi Annans ønske om en tredje afrikansk frigjøringsbølge - et effektivt menneskerettsvern - er oppfylt. De siste par årenes utvikling bærer bud om en stille endring. Frigjøringen kan komme raskere dersom vestlige land og organisasjoner engasjerer seg i arbeidet med å få afrikanske stater til å slutte seg til den nye domstolen. Dermed kan de bidra til å hjelpe det afrikanske folk til å utnytte de mulighetene en slik domstol gir.