Er naken-Rihanna et feministisk forbilde?

Eller trenger hun egentlig en støttegruppe?

SØNDAGSKOMMENTAREN: En kveld i mars ble jeg anbefalt å gå inn på nettet for å se noen riktig gode pornobilder. Det var en uvanlig anbefaling, men så var da også hun som anbefalte dem en uvanlig dame. Så uvanlig, faktisk, at det denne kvelden var kø rundt kvartalet for å se henne og høre hva hun hadde på hjertet: Camille Paglia er professor og kulturkritiker, 65 år gammel og en legende på sitt felt. I denne sammenhengen er det kanskje også relevant å legge til at hun er lesbisk.

Pornobildene Camille Paglia anbefalte var av Rihanna, en 25 år gammel amerikansk sanger, som kommer med hele sitt omreisende sirkus til Oslo og Bergen i juli. At Paglia henviste til nettet var neppe tilfeldig: Rihanna har opparbeidet seg en posisjon som verdens største popstjerne på nett. Magasinet Forbes ga henne denne tittelen da hun hadde solgt 146 millioner plater digitalt, i tillegg til 37 millioner CD?er over disk. Rihanna har utgitt sju album og hatt ti førsteplasser på hitlistene, fått seks Grammypriser og sju Bilboardpriser, siden hun debuterte som sekstenåring. Hun har 65 millioner fans på Facebook og nesten 30 millioner følgere på Twitter. Det gjør henne til nummer fem på lista over de mest fulgte, plassen etter Barack Obama. Rihanna har til og med en egen norsk hjemmeside, rihanna.no, der du denne uka kan være med i trekningen av parfymen hennes «Nude», dersom du går inn på Facebook og trykker «liker».

Parfymen heter «naken», og Rihanna fra solskinnsøya Barbados bruker ikke mye klær, verken når hun opptrer eller når hun legger ut bilder av seg selv på Instagram. Rihanna dokumenterer nesten daglig livet sitt på denne deletjenesten. Livet som Rihanna har et forbløffende spenn: Fra lesing av bibelvers til hasjrøyking og besøk på strippeklubber. Det er denne «ærligheten» som har ført til at stadig flere mennesker som oppdaterer seg på nyhetsbildet og været også bryr seg med å sjekke hva Rihanna har gjort i dag.

Bildene som appellerte til Camille Paglia viste Rihanna halvnaken, poserende for sin egen kameratelefon i en pelsfôret jakke foran en peis. For meg så bildene nokså tradisjonelle ut: Peis, pels, naken hud, er ikke dét standard innenfor erotisk fotografi? Men Paglia så noe mer. Hun beskrev denne erotikken som «genuint kunstnerisk» og mente den hadde vært fraværende i populærkulturen det siste tiåret. I Rihanna så Paglia ikke bare håp for det hun kalte «samtidspornoen», og som hun hevder er blitt plastikkaktig og stereotyp, med en kjedelig mangel på mystikk og undertekst. Rihannas bilder på Instagram viste at erotikk handler om evnen til å skape seg om og minnet professor Paglia om europeisk kunstfilm. Navnet Jeanne Moreau ble nevnt.

For de av oss som først og fremst forbinder Rihannas musikk med bilradioer og treningssentre, kom dette litt overraskende. For Rihanna gir i beste fall et tvedtydig budskap til sine unge tilhengere. I tillegg til sine digitale rekorder er hun kjent for å ha en voldelig kjæreste. I 2008 ga hun ut albumet «Good Girl Gone Bad», og det virket passende at hun ble sammen med rapperen Chris Brown, en bad boy gone badder. Begge ble kåret til Årets Artist, og som alle vet blir to b-kjendiser som slår seg sammen raskt en dobbel-a. Men under Grammyutdelingen i 2009 gikk Brown løs på Rihanna med bare neven. Los Angeles-politiet lekket mug-shots der en blek Rihanna stirret rett i kameraet med et blått øye. Sangstjernen brøt med Brown, og han ble ilagt forbud mot å komme nærmere henne enn femti meter. (I et pussig unntak, som vel bare kunne vært formulert i Hollywood, fikk han lov til å korte avstanden ned til ti meter, dersom de to skulle opptre i samme TV-show). Bruddet ble behørig dokumentert, og førte ikke akkurat til mindre nettrafikk.

Men i fjor ble paret sammen igjen. Rihanna ble offentlig kritisert for å henge fast i offerrollen. Hun svarte med å tatovere en pistol under høyre skulder. Den skulle gi uttrykk for at hun ikke var noe offer. Hun kalte den siste plata si for «Unapologetic», altså at hun ikke ville unnskylde seg for noe. I forrige uke meldte flere medier at det var brudd med kjæresten på nytt.

Spørsmålet er om Rihanna bare er en av mange unge artister med et vanskelig privatliv, eller om hun bruker denne skyggesiden til å profilere seg. DJ-en og journalisten Pia Skevik henviste til Rihanna i et innlegg hun skrev i Aftenposten forrige uke, der hun beskrev skammen over ikke å klare å forlate en voldelig kjæreste. Det er en skam vi skal ta på alvor. Hvis Rihanna var venninnen min, ville jeg tatt en alvorlig prat med henne. Hun er et løvetannbarn, som vokste opp med en rusavhengig og voldelig far, som moren forlot først da Rihanna var fjorten år. Men hva hvis jeg var PR-rådgiveren hennes?

Og dermed er jeg tilbake til Camille Paglia igjen. Hvorfor velger denne profilerte feministen å idolisere nettopp Rihanna? Paglia tolker åpenbart Rihannas doble budskap som et tegn på kontroll, og har valgt å legge mer vekt på selvhevderen enn på offeret. Eller på offeret som selvhevdende - Paglia skrev en kontroversiell artikkel i Sunday Times i fjor, der hun sammenliknet Rihanna med avdøde prinsesse Diana. Paglia påpekte at disse to kvinnene delte skjebne på flere plan. Begge var elsket av - og forelsket i - kameraet, og brukte fotografiet til å sende ut beskjeder om hvordan de hadde det, eller i det minste: hvordan de ville at verden skulle oppfatte at de hadde det. Diana poserte i majestetisk ensomhet foran Taj Mahal i India da det ble kjent at Prins Charles lenge hadde hatt en elskerinne. Rihanna sto med senket blikk i badedrakt på en balkong på Barbados etter bruddet med Chris Brown. Paglia ser en styrke i denne selviscenesettelsen og mener det er et kunstnerisk talent å være et seksuelt objekt. Både Rihanna og prinsesse Diana, skriver hun, har brukt fotografiet til å vise seg som tiltrekkende, trassige og hevngjerrige.

Men er dette nok til å bryte med offerrollen? Rihanna har tatovert gudinnen Isis over ribbeina — «hun som lærte kvinner å overleve og ikke bli slave av mennene». Men vil de unge jentene som skal oppleve Rihanna i Norge i juli være mest opptatt av Isis over ribbeina, pistolen under skulderen eller blåmerket rundt øyet? Rihanna oppgir at moren hennes er det mennesket i verden som har mest å si for henne. Jeg synes de to skulle ta en prat.

Hege Duckert er kulturredaktør i NRK.

Kilder: "Is Rihanna the new Diana?" Sunday Times 2012. "Rihanna" britiske Elle april 2013. "In the rough", The New Yorker desember 2012, "Kitty Empire" The Guardian November 2012, rihannadaily.com, rihanna.no.

NAKEN: Rihanna er kjent for sine vovede bilder på Instagram. Er de banebrytende erotikk, eller bør noen ta en alvorsprat med jenta? Foto: Rihanna / Instagram
NAKEN: Rihanna er kjent for sine vovede bilder på Instagram. Er de banebrytende erotikk, eller bør noen ta en alvorsprat med jenta? Foto: Rihanna / Instagram
NAKEN: Rihanna er kjent for sine vovede bilder på Instagram. Er de banebrytende erotikk, eller bør noen ta en alvorsprat med jenta? Foto: Melissa Forde / Instagram
NAKEN: Rihanna er kjent for sine vovede bilder på Instagram. Er de banebrytende erotikk, eller bør noen ta en alvorsprat med jenta? Foto: Rihanna / Instagram
NAKEN: Rihanna er kjent for sine vovede bilder på Instagram. Er de banebrytende erotikk, eller bør noen ta en alvorsprat med jenta? Foto: Rihanna / Instagram
NAKEN: Rihanna er kjent for sine vovede bilder på Instagram. Er de banebrytende erotikk, eller bør noen ta en alvorsprat med jenta? Foto: Rihanna / Instagram
NAKEN: Rihanna er beryktet for sine vovede bilder på Instagram. Camille Paglia mener hun har gjenopplivet pornokunsten. Hege Duckert spør seg om hun har så mye kontroll som Paglia hevder. Foto: Mario Anzuoni / Reuters / NTB Scanpix.
NAKEN: Rihanna er beryktet for sine vovede bilder på Instagram. Camille Paglia mener hun har gjenopplivet pornokunsten. Hege Duckert spør seg om hun har så mye kontroll som Paglia hevder. Foto: Mario Anzuoni / Reuters / NTB Scanpix. Vis mer