Er neppe neste spanskesyken

Selv etter minst 8 år har ikke det fryktede fugleinfluensa-viruset H5N1 greid å bli spredningsdyktig blant mennesker. Det er likevel all grunn til å være forberedt på en pandemi.

INFLUENSAEPEDEMIER kommer hvert år like sikkert somjulaften. Som regel godt utpå vinteren, men noen år allerede ved juletider.Årsaken til disse epidemiene er at det hvert år oppstår nye varianter avinfluensa-viruset som er litt ulik fjorårets virus. Dermed vil ikke vårtimmunapparat være godt nok forberedt, og viruset rekker å spre seg før vifår stablet på beina et godt nok forsvar. De årlige epidemiene regnes ikkesom svært farlige, men de tar allikevel livet av bort imot én millionermennesker verden rundt _ de fleste eldre og svekkede. Med omlag 30-40 årsmellomrom oppstår det mer alvorlige epidemier _ såkalte pandemier, somforårsakes av virus som er totalt forskjellig fra tidligere virus og somimmunapparatet vårt er helt uforberedt på. Influensaviruset har stor evne til å tilpasse seg nye verter. Nesten alleinfluensavirus har fugler som naturlig vert og er derfor i utgangspunktet«fugleinfluensa-virus». Hos fugler finnes viruset gjerne i tarm og kanspres med avføring. I de fleste tilfellene blir ikke fuglene syke, men inoen tilfeller som med det mye omtalte «fugleinfluensa-viruset» (kodetH5N1) kan viruset også gi sykdom hos fugl _ både hos «vill» fugl og hoshøns, kylling og ender som fores opp til mat. Mennesker har ikke de sammeoverflateegenskapene på cellene som fugler, og det er derfor sjelden atinfluensavirus sprer seg fra fugl til mennesker. Grisens celler har imidlertid både egenskaper som hos fugl og hosmennesket. Derfor kan gris samtidig bli smittet av influensavirus fra fuglog fra mennesker. Dersom dette skjer, kan det oppstå helt nye virus somresultat av en blanding av fuglevirus og menneskevirus. Dersom dette nyeviruset har evnen til å smitte over på mennesket og videre til andremennesker kan en ny influensaepidemi oppstå. For at dette hendelsesforløpetskal inntreffe kreves tett samrøre mellom fugl, gris og mennesker. En sliksamrøre forekommer særlig i Sørøst-Asia der influensaepidemienes episentreligger.

DEN MEST KJENTE pandemien vi har hatt noen gang varspanskesyken som rammet en hel verden i 1917-18. (Betegnelsen kommer av atsykdommen ble særlig omtalt i verdenspressen etter at den dukket opp iSpania, overført dit av amerikanske soldater; ikke fordi sykdommen oppsto iSpania eller at sykdommen rammet landet hardere enn andre land).Undersøkelser har vist at spanskeviruset hadde helt spesielle egenskapersom gjorde det mer farlig: det var annerledes enn tidligere års virus ogvar derfor ukjent for immunapparatet. Det forårsaket et alvorligeresykdomsbilde, og det hadde stor evne til spredning fra menneske tilmenneske. Man regner med at spanskesyken tok livet av mer enn 40 millionermennesker, kanskje 100 millioner, verden over. Senere i det forrigeårhundret hadde vi to andre, men mildere pandemier, Asiasyken i 1957 ogHong Kong-syken i 1968. Også under disse pandemiene døde millioner avmennesker, men langt færre enn under Spanskesyken.

DEN SISTE TIDEN har det såkalte fugleinfluensa-viruset H5N1fått stor oppmerksomhet. Er dette det viruset som skal forårsake den nestespanskesyken? Viruset H5N1 gir svært alvorlig sykdom med høy dødelighet. Omlag halvparten av de 116 pasientene i verden som siden desember 2003 harfått stilt diagnosen fugleinfluensa-virusinfeksjon, er døde. H5N1-viruset er svært forskjellig fra tidligere influensa-virus og erderfor helt ukjent for vårt immunapparat. På den positive siden kan detsies at viruset ennå ikke har tilegnet seg evnen til å smitte fra mennesketil menneske. H5N1-viruset mangler derfor spredningsegenskapen som er enhelt nødvendig egenskap for at det skal forårsake en pandemi En annen foruroligende egenskap hos viruset er imidlertid at det synes åkunne spre seg direkte fra fugl til mennesker uten å måtte gå gjennom enmellomvert som grisen. Selv om viruset har liten evne til å spre seg blantmennesker, synes det som om viruset har stor evne til å spre seg blantfugl. Da viruset ble oppdaget for første gang i 1997 ble det funnet ilevende kylling på markedet i Hong Kong. Utbruddet ble tilsynelatendestoppet etter at millioner av kylling ble slaktet ned. Viruset må likevel ha overlevd i fuglebestanden _ ikke bare i kylling ogannen matfugl, men også hos trekkfugler. Sannsynligvis har det i flere årforegått en spredning av H5N1-viruset hos fugl. De siste dagene har vieuropeere fått oss en støkk _ WHO har bekreftet at H5N1-viruset er funnethos matfugl i Tyrkia. Om dette funnet i Tyrkia er tegn på at sykdommen erpå full fart mot oss _ eller et resultat av «leter man, så finner man» _kan ikke sies med sikkerhet. Melding om funn av H5N1 virus i fugl i Romania er ennå ikke bekreftet av WHO. Melding om H5N1 virus hos fugl i Hellas er sannsynligvis ikke riktig. I Norge har Veterinærinstituttet i høst undersøkt 86 villender og fant at influensa virus i 10 av dem - et funn som forventet. Ingen av disse virusisolatene var av typen H5N1.

DET ER PÅVIST at H5N1-viruset har gjennomgått endringer isitt arvestoff siden det dukket opp i 1997. Mange frykter at dette kan betyat viruset er i ferd med å tilegne seg spredningsegenskapen. Dette er ikkebevist. Selv etter minst 8 år har ikke H5N1-viruset greid å blispredningsdyktig. Evolusjonsendringer i arvestoffet kan dessuten føre tilat viruset taper noe av sin evne til gi alvorlig sykdom og at sykdommenderfor får et mildere forløp om den allikevel skulle spre seg. Har vi grunn til frykt? H5N1-viruset er farlig for de meget, meget få som til nå er blitt syke. Vi vet lite om hvor mange som blir smittet uten å bli syke. En fellesnevner for de fleste av dem som har fått sykdommen er at de har behandlet eller hatt nærkontakt med syk og død fugl. Til sammenligning ble over 8000 mennesker syke i løpet av knappe to år (2002/2003) av SARS-viruset som senere ser ut til å ha blitt borte. H5N1-viruset kan i sjeldne tilfeller spre seg fra fugl til menneske, men mangler evnen til å spre seg blant mennesker. I dag er angsten for et H5N1 influensa utbrudd et større helseproblem enn den reelle faren for en H5N1-virus pandemi. Det er beklagelig at enkelte leger og forskere er med på å forsterke denne angsten snarere enn å bidra til kunnskap og nøkternhet. Råd om hamstring av virusmedisiner og anbefaling om å medbringe slike medisiner på reise i utlandet er villedende og vil bidra til økt forbruk og dermed økt mulighet for resistensutvikling. Da står man uten behandlingsmulighet om behovet skulle melde seg.

DET SOM MED STOR GRAD av sikkerhet kan sies, er at en nyinfluensa-pandemi vil komme. Den kan komme til neste år, om 10 år, om 30år. Den kan være forårsaket av fugleinfluensa- viruset H5N1, men andreog mildere varianter av viruset er minst like sannsynlige kandidater. Asiasyke-viruset (H2N2) som har vært fraværende siden 1968 kankomme tilbake, eller andre varianter av fugleinfluensa-virus kan dukke opp.Men det vil være dumt å ikke forberede seg på at også et virus som fugleinfluensa-virusetH5N1 kan utvikle evnen til å spre seg blant mennesker og gi en pandemi. Det har vårehelsemyndigheter tatt konsekvensen av. Gjennom de tiltakene som er gjennomført er Norge så godt forberedt på enpandemi med H5N1-viruset som det i dag er mulig å være.Militærdiplomati i nordområdene.