Live-published photos and videos via Shootitlive

Anmeldelse: Fanny Andersen på Bylarm 2018

Er nødt til å finne veien ut av terningkast 4-båsen

Hennes anonyme låtmateriale er enn så lenge Fanny Andersens største fiende.

BYLARM: Markedet for norske kvinnelige popsolister er mildt sagt fylt til randen av talent om dagen, og Fanny Andersen er blant dem som har klart å skvise foten innenfor den ettertraktede bransjedøren.

Fanny Andersen

4 1 6
Hvor:

Kulturkirken Jacob

Tilskuere:

Rundt 400

«Stort, pompøst og til tider fint, men...»
Se alle anmeldelser

Skjønt, med kun tre singler på samvittigheten, er det enn så lenge videoklining med Sophie Elise og koblingen til Astrid S og Julie Bergan som foreløpig har skapt de største overskriftene for den tidligere bloggeren-ternt-sanga .

Halvfull sal
I konkurranse med sine nevnte venninner (og resten av landets boblende popscene) må det atskillig mer til for å fortjene en permanent plass i det gode, multimillion-strømmende selskap.

Idet hun inntar Kulturkirken Jacob under årets aller siste Bylarm-natt, blir det fort klart at hun ikke er der helt enda.

Den flotte konsertsalen er nemlig langt fra full, mye takket være konkurransen fra den gode stemningen i drikketeltet ved siden av.

Smittende energi
«Can’t you see that i need some respect» synger hun etter en stemningsfull og sakral intro som kler det gamle kirkerommet, og avslører sin imponerende livestemme som automatisk krever oppmerksomheten til de nærmere 400 som har møtt opp.

Selv med kun et drøyt år på baken som sceneartist besitter Fanny også en smittende type energi. Til tider som en noe krampeaktig versjon av Ålesunds store popheltinne, er ikke minst samspillet med bandet en viktig og underholdende del av konserten.

Mangler et skikkelig særpreg
Side om side med sine enda ikke utgitte låter, utgjør «Not a Toy» og «Kids» fortsatt hennes beste øyeblikk, selv om hun nok en gang overbeviser stort rent vokalmessig når «Ain’t Our Love» tar det helt ned til rolig gitarklimpring.

Mye av materialet låter derimot både likt ut og som noe man har hørt flere ganger tidligere – uten den essensielle egenarten som trengs i det nevnte og allerede smekkfulle norske talentutvalget.

Stort, pompøst og til tider fint, men likevel hakket for anonymt i lengden.

Skal Fanny finne veien ut av den beryktede terningkast 4-båsen, er hun nødt til å gjøre noe med akkurat det.​