Menneskehandel skjer ikke bare på byggeplasser i De arabiske emiratene og fiskebåter i Thailand. Det skjer også i Norge. Ofrene er anleggsarbeidere, renholdere, gårdsarbeidere og bilvaskere. De forteller om uverdige levekår, hardt arbeid, vold og trusler. Menneskehandel anslås å være den tredje største kriminalitetsformen globalt, etter våpen og narkotikakriminalitet. Men våpen og narkotika kan bare selges én gang. Mennesker kan brukes igjen og igjen og igjen.

I dag, på FNs verdensdag mot menneskehandel, ønsker vi i Røde Kors å rette oppmerksomheten mot ofrene. De som må betale den største prisen, men som altfor ofte forblir i skyggen. Det kan virke langt unna din hverdag. Men ikke bare angår det deg, det finnes konkrete ting du kan gjøre for å hjelpe.

Utnyttet 36 lutfattige vietnamesere til å jobbe på norske gårder

Mange tenker umiddelbart på prostitusjon når de hører ordet menneskehandel. Kvinner på gata som blir tvunget til å selge sex.

Men menneskehandel skjer også i andre bransjer. Og noe av det helt åpenlyst. Det kan være han som vasker bilen din på kjøpesenterets bilvask. Arbeideren som legger steinheller hos naboen. Det kan være kvinnen som stabler varer i nærbutikken. Eller den unge gutten som plukker jordbærene du nyter på late, varme sommerdager.

Menneskehandel øker på verdensbasis. Bakmenn søker seg stadig mot nye bransjer i jakten på profitt, og finner nye metoder for å skjule virksomheten. Dette gjør menneskehandel i arbeidslivet vanskelig å se.

I Røde Kors møter vi mange ofre for menneskehandel. De har jobbet 10–12 timers dager med en timelønn ned mot 30 kr timen. Eller ikke fått lønn overhodet. De har ikke hatt mulighet til å forhandle om sin arbeidssituasjon. De har ikke hatt rett på sykepenger eller vært forsikret. De har opplevd psykisk og fysisk vold. De har blitt truet på livet. Eller opplevd at familie trues.

Felles for nesten alle er at de ikke har blitt sett. Mange av ofrene har ønsket hjelp, men ikke visst hvor de kan gå. De er i et ukjent land. De kan ikke språket og forstår ikke systemet. Og de er redde for konsekvensene ved å be om hjelp.

For ofrene Røde Kors møter, har hjelpen ofte kommet der de minst ventet det.

Hvem gjør rent på din arbeidsplass?

Debatt

For eksempel kvinnen som arbeidet på en helseklinikk i ett av Oslos finere strøk. Hun ble spurt av en kunde om hvorfor hun hadde så triste øyne. Først da våget hun å snakke om gjelden, frykten og truslene. Hun, sammen med så mange andre, ble brukt for profitt. For i sin enkleste form handler menneskehandel om bakmenn som tjener penger ved å utnytte mennesker i en sårbar situasjon. Ofte store penger. For i et av verdens rikeste land er det mye penger å tjene.

Ifølge Samfunnsøkonomisk analyse kostet arbeidslivskriminalitet den norske staten 28 milliarder i 2015. Menneskehandel er en alvorlig form for arbeidslivskriminalitet, men oppstår ikke i et vakuum. Det får grobunn i et samfunn hvor svart arbeid og sosial dumping er et stort problem.

Ledende aktører innen bygg og anlegg melder om at det blir vanskeligere for de seriøse å overleve. Lime-saken viste at en dagligvarekjede kan etableres på premisset at mennesker er handelsvarer. Globalt ser vi at svart økonomi, arbeidslivskriminalitet og menneskehandel er i stadig vekst og truer den hvite økonomien i mange land. Dette må tas på alvor – også i Norge. For menneskehandel utfordrer selve samfunnsmodellen med et regulert arbeidsliv.

Her oppdager politiet den polske «slaven» innelåst på loftet

Norske myndigheter har forpliktet seg til å bidra i kampen mot menneskehandel både innenfor og utenfor våre landegrenser. Mye har blitt gjort for å etablere rettigheter og bistand for ofre for menneskehandel og straffeforfølge bakmenn. Samtidig er det mye som gjenstår.

Ifølge Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) mottok 262 ofre for menneskehandel hjelp i 2016. Men Røde Kors er, i likhet med både politiet og andre hjelpeorganisasjoner, bekymret over mulige store mørketall.

Sannsynligvis lever langt flere i en utnyttelsessituasjon i dagens Norge enn hva vi ser. Myndighetene må gjøre mer for å avdekke menneskehandel og beskytte ofrene. Men det er også noe du kan gjøre, som forbruker, samfunnsborger og medmenneske.

Så hva kan du gjøre? Som privatperson kan det være overveldende å navigere i jungelen av informasjon, tjenestetilbydere og anbudsprosesser. Men man trenger ikke være ekspert på arbeidsmiljøloven for å bidra.

En enkel huskeregel er at dersom det virker for billig, så er det som oftest noe galt. Ved å betale det en vare eller tjeneste faktisk koster, demmer vi opp for svart økonomi. For dersom bilvasken koster 150,- eller husvasken 400,-, så kan arbeideren se langt etter anstendig lønn, sykepenger eller pensjon.

Som forbrukere kan vi være kritiske, betale hvitt og melde fra dersom vi mistenker at det foregår noe ulovlig på en arbeidsplass.

Som medmennesker kan vi gjøre som kunden på helseklinikken – våge å se det ubehagelige. På den måten kan markedet som gjør det lønnsomt å utnytte andre mennesker reduseres. Slik kan vi bidra til å gjøre de skjulte ofrene synlige.

I dag er en dag for å se ofrene for menneskehandel. Dette er mennesker som lever blant oss. Som bidrar i det norske samfunnet, men som holdes i skyggen. Mennesker som har rett til å bli sett.

Hovedmann i Lime-saken dømt til ni års fengsel