Er nordlendingen skapt av Hamsun?

Regioner og regionale forskjeller er naturlige - det er like opplagt som at alle kommer fra et sted, enten det er en Harlem eller Hamnvik. I dag opplever vi en «sentripetalisme» som kompletterer det globale perspektivet, «sentrifugalismen» i dagens verden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

For å nærme seg det regionallitterære forskningsfeltet, kan det være instruktivt å sammenligne utviklingen innenfor kvinne- og regionallitteraturforskningen. Begge forskningsområdene har gjennomgått ulike faser, påvirket av den historiske og politiske utviklingen.

Den liberale feminismen søkte lik tilgang til den symbolske orden. Likhetsprinsippene var den dominerende ideologien: Kvinner vil ha samme rettigheter og plass i samfunnet som menn. Den radikale feminismen motsetter seg den mannlige symbolske orden, og understreker kvinnelige verdier og særtrekk. Ulikhet er sentralt. Ofte blir det kvinnelige sett på som mer verdifullt enn det mannlige.

I den neste fasen av feminismens utvikling motsetter kvinnene seg dikotomien mannlig/kvinnelig. Alle begreper som har med identitet og kjønn å gjøre, problematiseres. Like viktig som «dekonstrueringen», er «rekonstrueringen» og nytenkningen. Disse utviklingstrekkene kan sees som etterfølgende i tid, men fase tre er ikke uavhengig av de to første. Alle posisjonene eksisterer side om side, som alternative innfallsvinkler.

For den nordnorske regionalismen innenfor litteraturvitenskapen var det først viktig å vise at nordnorsk litteratur fantes og var verdifull. Så kom en fase der denne litteraturens verdi for nordnorsk identitet og for landsdelens utvikling generelt ble vektlagt. Begge fasene er til dels preget av lokalpatriotisme og lokalt selvforsvar. De har sammenheng med politiske strategier i kampen mot sentrumsdominans og utkantneglisjering. Men når teksttolkningen blir satt inn i en sentrum/periferi-konflikt, har det ofte vist seg at forskningen ikke problematiserer grunnleggende ideologiske eller filosofiske tankemønstre - verken i teksten eller på tolkningsplanet. Resultatet er at eksisterende sentrumsverdier har dominert denne forskningen, og Nord-Norge har framstått som verditomt. Nå kan nordnorsk litteratur studeres uten at de tradisjonelle distriktpolitiske dimensjonene er førende. Lokallitteraturstudiene kan ha en analytisk tilnærming til tekster som ikke nødvendigvis er tuftet på samfunnsfaglige, historiske eller kulturhistoriske overlegninger. Lesninger som setter det litterære ved tekstene sentralt, kan både avdekke tekstenes allmenne litterære verdi og revitalisere begreper som regional litteratur.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer