NY DIREKTØR; Åse Westad er påtroppende direktør for Språkrådet. Foto: Svein Arne Orvik
NY DIREKTØR; Åse Westad er påtroppende direktør for Språkrådet. Foto: Svein Arne OrvikVis mer

Er norsk et språk for framtida?

På Språkdagen 2015 deler påtroppende direktør i Språkrådet, Åse Wetås, noen tanker om framtidas norskopplæring i skolen.

Meninger

Innholdet i skolen skal endres. Det regjeringsoppnevnte Ludvigsen-utvalget tar til orde for en rekke endringer i dagens skolefag, ikke minst i norskfaget. Språkrådet er opptatt av hvilke konsekvenser disse endringene kan få for norsk språk i framtida.

I juni i år leverte Ludvigsen-utvalget sin hovedutredning «Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser». På oppdrag fra regjeringen har utvalget sett nærmere på hva det er viktig at elevene skal lære, med et framtidsperspektiv på 20- 30 år.

Skolen er den viktigste arenaen for å sikre det norske samfunnet kompetente og trygge språkbrukere. Det som skjer i skolen i dag, er avgjørende for den statusen norsk språk kommer til å ha i samfunnet i framtida. Som statens fagorgan i språkspørsmål er det Språkrådets overordnede mål å sikre norsk språk som fullverdig, samfunnsbærende språk i Norge.

De senere årene er det mange som har påpekt at norskfaget er for omfangsrikt, og at det er på høy tid at noe tas ut, slik at det blir tid til ordentlig dybdelæring. Ludvigsen-utvalget framhever også dette. For å sikre at elevene skal kunne gå mer i dybden, legger utvalget opp til mer samhandling mellom undervisningen i de ulike språkfagene i skolen.

Ved å gjøre begrepsapparat og terminologi felles i eksempelvis norsk, engelsk og andre fremmedspråk, legges det til rette for dybdelæring av det språkfagene har felles. Vi er enig i at felles terminologi vil bidra til å styrke språkopplæringen i skolen. Dette vil gi elevene et språk om språket som både norskopplæringen og den øvrige språkopplæringen kan dra nytte av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ludvigsen-utvalget tematiserer i liten grad hvilken rolle og status norsk språk skal ha i forhold til andre språk elevene skal lære i framtidas skole. Språkrådet mener norsk må ha en sentral plass i skolen, fordi norsk er førstespråket og morsmålet for de aller fleste elevene. I et flerkulturelt og stadig mer globalisert samfunn er det viktig at alle elever uansett språklig og kulturell bakgrunn lærer norsk godt, både skriftlig og muntlig, for å kunne delta i samfunnet på like premisser.

Utdanningsdirektoratets rapport «Framtidas norskfag» fra 2006 understreker også hvor viktig det er at norskfaget skal ha en sentral rolle i den norske skolen, fordi norskkompetansen har betydning for personlig utvikling, læring og samfunnsdeltakelse. Disse perspektivene blir også trukket fram i stortingsmeldingene «Språk bygger broer» og «Mål og meining» fra 2008. I Ludvigsen-utvalgets utredning savner Språkrådet dette overordnede samfunnsperspektivet i diskusjonen om norskfaget. Det er i tillegg påfallende at den norske tospråkssituasjonen ikke er nevnt i en utredning som ellers understreker betydningen av språklig og kulturelt mangfold i samfunnet.

Språkopplæringen i den norske skolen handler ikke bare om norsk språk. Den handler om å få utvikle og bruke sitt eget morsmål eller førstespråk, inkludert tegnspråk, sitt eget urfolksspråk eller nasjonale minoritetsspråk. Språk er grammatikk, setningsoppbygning og rettskrivingsregler, men det er også identitet, kultur, historie og dannelse. Språket skal være et funksjonelt kommunikasjonsmiddel, men det er også en grunnleggende del av et individs identitet og kulturelle uttrykk. Disse to dimensjonene kan ikke uten videre løsrives fra hverandre. Det første språket et barn lærer, legger dessuten grunnlaget for all videre språklæring.

Alle språk og all språkinnlæring har kulturelle dimensjoner. Ludvigsen-utvalget foreslår at deler av litteratur- og kulturdelen i språkfagene kan gjøres mindre. Det er ikke opplagt at det vil føre til bedre norskopplæring om denne delen av faget nedskaleres, eller i verste fall marginaliseres. Dersom det er en gjennomgående oppfatning blant elever og lærere at norskfaget er presset med hensyn til timeantall og innhold, er dette naturligvis signaler som må tas på alvor. Samtidig er det viktig at store endringer i faginnholdet i skolen er basert på solid, forskningsbasert kunnskap.

Dette har også Ludvigsen-utvalget poengtert i sin hovedutredning. Å ha god kompetanse i norsk og kjenne den norske kulturen slik den kommer til uttrykk i norsk språk og litteratur, gir nødvendige nøkler til å forstå det norske samfunnet. I siste instans dreier dette seg om å sikre individet grunnleggende demokratiske rettigheter, noe som igjen er avgjørende for aktiv samfunnsdeltakelse.

I samarbeid med MultiLing, senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo, har Språkrådet denne høsten undersøkt i hvilken grad elevene i skolen bruker flere språk i løpet av skolehverdagen, og hvilke holdninger elevene og lærerne har til det å bruke flere språk i skoletimene og friminuttene. Undersøkelsen viser blant annet at et flertall av 5.- og 6.-klassingene ønsker at de oftere kunne bruke flere språk i skoletimene.

Dette kan tyde på at elevene på 5. og 6. trinn ønsker seg mer språk tidligere i utdanningsløpet. Her er elevene på linje med anbefalingene fra Ludvigsen-utvalget, nemlig at elevene i grunnskolen bør ha undervisning i fremmedspråk tidligere enn det de har i dag.

Det kan kanskje virke selvfølgelig at norsk skal være et kjernefag i framtidsskolen. Når Ludvigsen-utredningen ikke tar opp hvilken rolle norsk skal ha i forhold til andre språkfag, kan dette naturligvis skyldes en slik innforståtthet. Det er imidlertid svært viktig at slike åpenbart viktige perspektiver løftes fram og diskuteres når det legges opp til større endringer i norskfaget og språkopplæringen. Språkrådet er statens fagorgan for norsk språk. Vi vil gjerne invitere oss selv inn så tidlig som mulig i den videre prosessen med å utvikle et solid, framtidsrettet norskfag og en god språkopplæring i skolen. Norsk skal være et naturlig språkvalg også på sikt. Da er det helt avgjørende at norskfaget har en sentral plass også i framtida.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook