Er norsk politikk blitt så tung at den må tas altfor lett på?

Marie Simonsen om Leo Ajkics voldtektsspøk.

LEOS VALG: I jakten på unge seere har NRK hyret inn komikeren Leo Ajkic som guide i valgkampen.
Foto: Kristian Ridder-Nielsen
LEOS VALG: I jakten på unge seere har NRK hyret inn komikeren Leo Ajkic som guide i valgkampen. Foto: Kristian Ridder-NielsenVis mer

Alle vil ha de unge velgerne, men verken partiene, skolene eller mediene ser ut til å ha knekt ungdomskoden. Det er ikke nok å være i sosiale medier og på andre arenaer hvor unge er. De må også fylles med et nytt innhold. Det skal være kult, morsomt og politisk ukorrekt, hva nå det betyr lenger.

Inn kommer Leo. Komikeren Leo Ajkic skal være en gjennomgangsfigur i NRKs valgkampdekning. Hensikten er å nå fram til de unge, som verken ser debattprogrammer eller følger tradisjonell partipolitikk. Noe de har til felles med stadig flere velgere i alle aldere.

Det høres i utgangspunktet ut som en god idé. En allmennkringkaster har et særlig ansvar for å favne bredt i en valgkamp. Gjerne ellers og, men i en valgkamp holder det i hvert fall ikke å tilfredsstille et informert Dagsnytt Atten-segment.

Og Leo er en kul kar med kred blant kidsa, kjent fra «Trygdekontoret», og nå det mer striglete «Typen til», hvor han til og med sjarmerte lederen av Ap's kvinnenettverk, Anniken Huitfeldt. En fyr selv statsfeminister kan like altså. Både første- og sistegangsvelgere og de midt imellom trenger et puff mot stemmelokalet, og det er ikke farlig om politikk blir mer underholdende, konfronterende og severdig. Det trengs.

Men balansen mellom informasjon, debatt og underholdning er vanskelig. NRK har tidligere utforsket folkemøter som ga folket brød og sirkus, men ble kritisert for mangel på informasjon. Utfordringen er ikke blitt mindre ettersom kanalene er blitt flere og mediebruken mer fragmentert. Det er fortsatt velgere i sofaen, men de er på Facebook og ser på Netflix.

Hvordan lokke dem til å følge traust norsk politikk når de kan se drittsekken Frank Underwood i «House of Cards»?

Er det bare å få dem til å le? Hvor galt jakten på latter kan ende, viste Ajkic som konferansier under et skolearrangement på Nordiske Mediedager i Bergen nylig, hvor jeg selv deltok i panelet. Etter en debatt om netthets med utgangspunkt i den svenske dokumentaren «Menn som netthater kvinner», ikke akkurat et lystig tema, det må innrømmes, tok barske Ajkic ordet med et sleivspark som fikk tenåringene til å gapskratte, slik treåringer ville ha ledd frydefullt om han prompet.

Han skjønte ikke hvorfor jenter gadd å ta truslene alvorlig: Hadde ei jente truet meg med voldtekt, ville jeg sagt come on, baby, og ta med deg en venninne. Selvfølgelig fikk han kjeft for å bagatellisere voldtekt, spesielt i en slik setting. Og Leo måtte bare flire av at han hadde lykkes igjen; han var jo der for å sprite opp en gørrkjedelig debatt.

Leo er Leo, het det også fra Marienlyst, hva annet venter du? Han er drøy, det er hans varemerke. Må alt være så forbanna politisk korrekt?

Vel, mange vil påstå at voldtekt er mer enn politisk ukorrekt. Det er et grovt lovbrudd, som særlig rammer unge, også gutter. Statistisk sett var trolig noen av dem i salen den formiddagen. Det handler altså verken om feminisme, politisk korrekthet, høyre- eller venstresiden. Det er en grense de fleste er enige om og vil forsvare.

Komikere står fritt til å sprenge også den grensen, og voldtektshumor er av en eller annen grunn et yndet tema blant enkelte standupkomikere, men som guide inn i demokratiet, har en slik humor noen åpenbare svakheter. For hva mente han egentlig? Var det bare kødd, som han sa. Som når ungdom roper hore og homo i skolegården. Ho, ho.

Det betyr ikke at NRK vil bruke en like rå sjargong for å nå fram til unge som tross alt har stemmerett, 13 års skolegang og vet en ting og to om livet. Det kan hende Ajkic vil bli tøylet og redigert, og at det er den andre Leo som vi får se, han som bare er litt på kanten, ikke på scenen, og at unge vil se forskjell på de to og himle med øynene over teite gamlinger som blander dem sammen.

Problemet med å nå unge velgere er det samme som for eldre. Noen må fortelle dem hvordan det angår dem. Her vil politikerne protestere og si, alt handler jo om de unge, som i et lengre perspektiv er sant, bare de får tenkt seg om og begynner med pensjonssparing fort som bare det. Ikke minst den kjempespennende handlingsregelen handler om dem.

Men det skal noe til å begripe når det går i ett om eldreomsorg og fylkeskommunen. Dessuten er deltakerne gamle nok til å vitse om noen som het Gro og Kåre, og snakker om 1980-tallet som det var i går. Det er ikke rart unge faller av, men det er en misforståelse å tro det betyr at unge er uten alvor. Innvandring, likestilling, klima, pelsdyr, student- og boligpolitikk, er verdispørsmål som berører og engasjerer unge velgere. Det er også vanskelige temaer, hvor det er sterke følelser og uenighet.

Hva som er politisk korrekt er ikke lett å si. For Leo er det feminister som ikke liker voldtektshumor, og slik har det vært så lenge at det er blitt politisk korrekt å le av feminister som ikke liker voldtektshumor. Det kan hende det er andre som er så politisk korrekte at de ikke liker vitsing om homofile og funksjonshemmede heller, synd for dem, eller som tar anstøt hvis Leo flår en mink på direkten og tar med pelsen på strippeklubb. Bare for moro skyld. Leo er Leo liksom. Men hva som er politisk ukorrekt er lett å se. Det er å ikke le av Leo.

Spørsmålet er om de ler hele veien til stemmelokalet, eller tror det bare var tull alt sammen.