Er opphavsrett viktigere enn personvern?

Nettleverandører blir overvåkere.

(Dagbladet.no): Ønsker vi et samfunn der hensynet til opphavsretten og underholdningsindustriens næringsinteresser går på bekostning av personvernet og rettssikkerheten, og der private aktører i økende grad gis sanksjonsmyndighet på vegne av samfunnet?

I Ronald Byes og Finn Sjues ferske bok «Overvåket» skriver forfatterne om det de kaller «et nytt overvåkingskompleks» muliggjort av informasjonsteknologien, med myndighetene, kommersielle aktører og ulike nettverk som sentrale aktører.

Langt på vei er det et slikt overvåkingskompleks vi aner konturene av med britiske og franske myndigheters nye tiltak mot distribusjon av piratkopiert innhold. Britiske myndigheter kunngjorde nylig planer om å innføre en ny lov som pålegger landets internettleverandører å overvåke kundene sine og stenge fildelere ute fra nettet.

FRANSKE MYNDIGHETER har allerede innført et liknende regelverk. De franske internettleverandørene skal overvåke nettbruken til alle sine kunder og rapportere til en ny uavhengig antipiratorganisasjon, som en del av en avtale mellom staten, nettleverandørene og film- og platebransjen.

I Danmark ble Telenor-eide Tele2 pålagt å sperre kundene sine ute fra den populære torrentsiden The Pirate Bay, etter press fra de multinasjonale plateselskapenes interesseorganisasjon, IFPI. Her hjemme har IFPI hilst de internasjonale tiltakene hjertelig velkommen, samtidig som organisasjonen tilbyr å levere komplette bevispakker mot fildelere til de norske nettleverandørene. Hvordan organisasjonen skal framskaffe denne informasjonen, er uklart.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tida framover er det er grunn til å forvente økt press fra krefter som ønsker seg denne typen ordninger i Norge.


FILDELING AV PIRTKOPIERT INNHOLD
 er ulovlig, og opphavsmenn og underholdningsindustri har selvsagt en legitim rett til å arbeide for tiltak som begrenser den ulovlige virksomheten. Men brudd på opphavsretten legitimerer ikke at elementære personvernhensyn og sentrale maktfordelingsprinsipper blir satt til side. Det er politiet som skal etterforske lovbrudd i Norge, ikke aktører i telekomindustrien og næringslivet.

Advarslene mot etablering av tilsvarende ordninger som de franske og engelske i Norge kommer da også fra miljøer langt utenfor fildelingsaktivistenes rekker. Forbrukerrådet er blant dem som advarer sterkt: Å gjøre nettleverandørene til trafikkpoliti på nett vil føre til at rettssystemet blir satt til side og flyttet over i den private sfære, sier rådets jurist Hans Marius Graasvold.

OVERVÅKER KUNDENE: Engelske og franske nettoperatører pålegges å overvåke kundene sine, i tett og institusjonalisert samarbeid med politiet og film- og platebransjen. Sterke krefter vil ha liknende ordninger i Norge. En slik privatisering av rettsystemet er ikke en moderne rettstat verdig, skriver Dagbladet.nos kommentator. Foto: skreuzer/Creative Commons
OVERVÅKER KUNDENE: Engelske og franske nettoperatører pålegges å overvåke kundene sine, i tett og institusjonalisert samarbeid med politiet og film- og platebransjen. Sterke krefter vil ha liknende ordninger i Norge. En slik privatisering av rettsystemet er ikke en moderne rettstat verdig, skriver Dagbladet.nos kommentator. Foto: skreuzer/Creative Commons Vis mer

IKT-NÆRINGENS interesseorganisasjon IKT Norge har også tatt klar avstand fra modellen. Og informasjonssjef Atle Lessum i Telenor er gledelig klar overfor Aftenposten på at selskapet han representerer ikke ønsker å bidra til en tilsvarende utvikling her hjemme.

I sin årsmelding for 2007 skriver Datatilsynet om tiltak mot hvitvasking og terrrorfinansiering: «Datatilsynet er kritisk til at sivile samfunnsinstitusjoner pålegges en plikt til å kartlegge sensitive forhold rundt kunden. Forslaget innebærer et enda tettere institusjonalisert samarbeid mellom sivile samfunnsinstitusjoner og politiet.»

Hva skal man da si om å bruke liknende tiltak for å ivareta underholdningsindustriens næringsinteresser og en åndsverkslovgivning som sårt trenger modernisering?

Sett i samband med den kommende innføringen av EUs datalagrinsdirektiv, som pålegger nettleverandørene å langtidslagre detaljert informasjon om alle norske borgeres nett- og telefonbruk som et virkemiddel i jakten på kriminelle og samfunnsfiendtlige elementer, begynner det å avtegne seg et utrivelig mønster.