DEBATT

Er økende ulikhet rettferdig?

Den som mener det er «rettferdig» at superrike tjener 105 gjennomsnittsinntekter i året, må også ha en teori om visse menneskers overlegenhet som det kan være vanskelig å argumentere for.

VIL SNU UTVIKLINGEN: «Vi er interessert i de konkrete skadevirkningene av økende ulikhet og hvilke effektive tiltak som kan snu utviklingen», skriver Moxnes, som forsvar av «Forskjells-Norge»-turen Rødt arrangerer fra øst til vest. Foto: Tom Kindem
VIL SNU UTVIKLINGEN: «Vi er interessert i de konkrete skadevirkningene av økende ulikhet og hvilke effektive tiltak som kan snu utviklingen», skriver Moxnes, som forsvar av «Forskjells-Norge»-turen Rødt arrangerer fra øst til vest. Foto: Tom Kindem Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Rødt arrangerte nylig en temareise gjennom Oslo med overskriften «Forskjells-Norge minutt for minutt». 19. august etterlyser Dagbladets Nadina Bouhlou en begrunnelse for hvorfor den kraftige økningen i økonomisk ulikhet og levealder de seinere tiåra er et problem.

1) Den internasjonale forskningsfronten har dokumentert at rikdomskonsentrasjon og økende ulikhet er forbundet med lavere samfunnskvalitet. I samfunn med større ulikhet er det høyere spedbarnsdødelighet, lavere levealder, dårligere oppvekstvilkår, mer kriminalitet og svakere sosial mobilitet enn i mer egalitære samfunn. I boka «The Spirit Level» («Ulikhetens pris») dokumenterer epidemiologene Wilkinson og Pickett at det i velstående land ikke er ressursnivået i seg selv, men fordelingen, som har mest å si for samfunnskvaliteten. Jo større inntektsforskjell mellom fattige og rike, desto verre har de aller fleste. Menneskers helse reagerer negativt på bratte hierarkier. Store klasseskiller skader folkehelsa.

2) Rikdomskonsentrasjon er udemokratisk. I 2006 kontrollerte 10 prosent av befolkningen nær 89 prosent av alle aksjeverdier. Når den økonomiske eliten sitter med kontrollen over så store verdier, har de også stor makt over andre mennesker og ressurser som hele samfunnet er avhengig av. Dette er en ikke-demokratisk konsentrasjon av makt, og dermed et problem for alle som ønsker demokrati.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer