Er økende ulikhet rettferdig?

Den som mener det er «rettferdig» at superrike tjener 105 gjennomsnittsinntekter i året, må også ha en teori om visse menneskers overlegenhet som det kan være vanskelig å argumentere for.

VIL SNU UTVIKLINGEN: «Vi er interessert i de konkrete skadevirkningene av økende ulikhet og hvilke effektive tiltak som kan snu utviklingen», skriver Moxnes, som forsvar av «Forskjells-Norge»-turen Rødt arrangerer fra øst til vest. Foto: Tom Kindem
VIL SNU UTVIKLINGEN: «Vi er interessert i de konkrete skadevirkningene av økende ulikhet og hvilke effektive tiltak som kan snu utviklingen», skriver Moxnes, som forsvar av «Forskjells-Norge»-turen Rødt arrangerer fra øst til vest. Foto: Tom KindemVis mer
Debattinnlegg

Rødt arrangerte nylig en temareise gjennom Oslo med overskriften «Forskjells-Norge minutt for minutt». 19. august etterlyser Dagbladets Nadina Bouhlou en begrunnelse for hvorfor den kraftige økningen i økonomisk ulikhet og levealder de seinere tiåra er et problem.

1) Den internasjonale forskningsfronten har dokumentert at rikdomskonsentrasjon og økende ulikhet er forbundet med lavere samfunnskvalitet. I samfunn med større ulikhet er det høyere spedbarnsdødelighet, lavere levealder, dårligere oppvekstvilkår, mer kriminalitet og svakere sosial mobilitet enn i mer egalitære samfunn. I boka «The Spirit Level» («Ulikhetens pris») dokumenterer epidemiologene Wilkinson og Pickett at det i velstående land ikke er ressursnivået i seg selv, men fordelingen, som har mest å si for samfunnskvaliteten. Jo større inntektsforskjell mellom fattige og rike, desto verre har de aller fleste. Menneskers helse reagerer negativt på bratte hierarkier. Store klasseskiller skader folkehelsa.

2) Rikdomskonsentrasjon er udemokratisk. I 2006 kontrollerte 10 prosent av befolkningen nær 89 prosent av alle aksjeverdier. Når den økonomiske eliten sitter med kontrollen over så store verdier, har de også stor makt over andre mennesker og ressurser som hele samfunnet er avhengig av. Dette er en ikke-demokratisk konsentrasjon av makt, og dermed et problem for alle som ønsker demokrati.

For Rødt er dette to viktige grunner til å foreslå tiltak for å redusere de økonomiske ulikhetene. Bouhlou synes å tro vårt engasjement mot voksende klasseskiller består i ureflektert moralisering mot «de rike». Mot dette vil hun reise en diskusjon om ikke de store forskjellene kanskje er rettferdige. Altså at de fattige med lav levealder får som fortjent, slik også millionærene får som fortjent.

Til dette kunne man svare at ingen kapitaleier blir rik på egen hånd. Investorene er avhengige av arbeidere utdannet på fellesskapets regning, offentlig strømnett, samfunnssikkerhet, offentlige veier og så videre. Vi har ikke hatt «self made men» siden menneskene bodde i huler. Og hvilken andel av samfunnets verdiskaping som skal tilfalle de superrike er et politisk spørsmål. Det er samfunnet som bestemmer dette.

Eller man kunne svare at den som mener det er en «rettferdig» verdsettelse av innsatsen når den superrike tjener 105 gjennomsnittsinntekter i året, også må ha en teori om visse menneskers overlegenhet som det kan være vanskelig å argumentere for.

Rødt er imidlertid ikke så interessert i intellektuell lek med teoretiske muligheter for å rettferdiggjøre ekstrem ulikhet og maktkonsentrasjon. Vi er interessert i de konkrete skadevirkningene av økende ulikhet og hvilke effektive tiltak som kan snu utviklinga.

Det er meningsløst at en leder i et statlig selskap skal tjene 20 ganger en sykepleiers årslønn, og helsebyråkrater trenger ikke tjene mer enn statsministeren. Derfor vil vi ha et tak for lederlønninger. Dette er Kåre Willoch og Olav Thon enig med oss i.Formuesskatten bør økes på store formuer. Kapitalinntekt bør skattlegges på linje med lønnsinntekter. Og de lavlønte bør løftes med en likelønnspott i offentlig sektor.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.