OLD SCHOOL:  Næringslivsleder Trond Mohn fnyser av at vi må jobbe smartere. Hardt arbeid er det som skal til.



Foto: Helge Hansen/Dagbladet
OLD SCHOOL: Næringslivsleder Trond Mohn fnyser av at vi må jobbe smartere. Hardt arbeid er det som skal til. Foto: Helge Hansen/DagbladetVis mer

Er Oslo-direktører altfor late?

Er Oslo-direktører altfor late?

Kommentar

Skal vi tro næringslivsleder, filantrop og landets største skattebetaler, Trond Mohn, er det fare for det. Han er dessuten bergenser.

Mohn var invitert til tankesmien Agendas frokostmøte på Youngstorget i Oslo i dag morges for å snakke om produktivitet. Den mediesky milliardæren gjorde et unntak for tankesmia, som han finansierer sammen med LO.

Professor Jørn Rattsø, leder av regjeringens produktivitetskommisjon, innledet. Han beroliget frokostgjestene med at økt produktivitet ikke betyr at vi skal jobbe mer, bare smartere. Det var ikke Trond Mohn enig i. Han sa, med all respekt for Rattsø, at det å jobbe smartere var blitt et moteuttrykk uten innhold i offentlige utredninger. Etter hans erfaring var det bare en måte å øke arbeidsproduktiviteten på.

Vi må jobbe hardere.

Og her kom Oslo-direktørene inn som et eksempel på det motsatte. Med all respekt for Oslo, som han sa, men har dere prøvd å få tak i en Oslo-direktør etter tre på fredager? Nei, da er de for lengst dratt på hytten. Eller de er ute og seiler. Oslo-direktører elsker visst å seile, observerte Mohn med en viss undring.

Trond Mohn er ikke medlem av produktivitetskommisjonen. Det er heller ikke partene i arbeidslivet. Det har vakt irritasjon. Og kritikk. I fagbevegelsen tror man det er et bestillingsverk for å kutte og konkurranseutsette i det offentlige. At regjeringen har den danske kommisjonen som modell og til og med har invitert den danske lederen med, bygger opp under mistanken. Danskenes kommisjon utløste et aldri så lite offentlig blodbad. I næringslivet mener man kommisjonen er et professorutvalg med et teoretisk makroperspektiv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spekter-leder Anne-Kari Bratten tok den første ballen. Hun mente debatten er preget av myter om det offentlige og kommunalt ansatte som hviler på spadene. Hun må tilbake til Balle Klorins supperåd fra 1970-tallet for å kjenne seg igjen i beskrivelsen av det offentlige. Krisen i sykehusene er for eksempel over, budsjetter er i balanse og nå må folk slutte å snakke om helsesektoren som den finske vinterkrigen.

Bratten mente regjeringens ostehøvelkutt i offentlige driftsbudsjett er ren planøkonomi og 1970-talls styring. Det offentlige er tvert imot uvanlig omstillingsdyktig, ikke minst takket være trepartsamarbeidet. Store omstillinger har skjedd uten brenning av bildekk i gatene. Men folks krav og forventninger henger ikke på greip når de både vil ha mer velferd og samtidig mindre skatt og innvandring. Det regnestykket går ikke opp.

Trond Mohn støttet Brattens bønn om å slippe flere konsulenter, kontrollører og revisorer. Det offentlige er en ressurs, ikke et problem. Outsourcing og utstrakt konsulentbruk skaper bare usikkerhet, i stedet for å bruke det offentlige selv og deres kompetanse. Nyskapning må skje innad gjennom å gi de ansatte tillit og trygghet.

Da frokosten nærmet seg slutten, hadde Jørn Rattsø fått nok. Dette her ble litt for koselig, mente han. I går hadde han vært på en konferanse kalt "turbulente tider" og der var det en langt større forståelse av at dette er "urgent".

Så det haster med andre ord. Å jobbe smartere. Eller hardere. Eller begge deler. Oslo-direktørene må i hvert fall ta seg sammen.