Tony Perkins, formann i Family Research Council, kalte valget av Sarah Palin et «glimrende valg», Richard Land, lederen for Southern Baptist Conventions informasjonskontor, som hadde foreslått Palin for McCain-kampanjen i august, sa at han var «ekstatisk», og James Dobson, grunnleggeren av Focus on the Family, som tidligere hadde truet med å la være å stemme på McCain, sa han var like glad som han hadde vært den dagen Ronald Reagan ble innsatt som president.

Disse mennene hadde grunn til å være glade. Valget betydde at McCain endelig hadde bestemt at han ikke klarte seg uten dem. Det betydde at etter et års ørkenvandring, uten en kandidat, omringet av utfordrere fra det evangeliske samfunnet og journalister som spådde deres nært forestående fall, var den religiøse høyresidas ledere tilbake igjen.

Nå, hvis McCain vant, kunne de ta æren for å vinne de evangeliske stemmene og kreve den samme makten som de hadde hatt i Bush-administrasjonen. Når det gjaldt Palin selv, var hun nesten for god til å være sann. Hennes holdninger til abort, homofilt ekteskap, bidrag til ugifte samboere, stamcelleforskning, avholdenhet og undervisning i kreasjonisme i offentlige skoler var de samme som deres egne. Hun var for våpen og lave skatter, og hun kunne, som hun demonstrerte på republikanernes landsmøte, gi nytt liv til en politikk basert på populistisk bitterhet. Hun var en av dem, men i en glitrende ny innpakning. «Sarah Palin er en gave fra Gud,» erklærte Dobson.