FLOMVERN: Tidligere statsminister Manuel Valls (til venstre) sammen med tidligere næringsminister Emmanuel Macron mens de feiret Bastille-dagen på Avenue des Champs-Elysées i fjor. Nå støtter Valls sin tidligere statsråd og bryter med sitt eget parti. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Thibault Camus
FLOMVERN: Tidligere statsminister Manuel Valls (til venstre) sammen med tidligere næringsminister Emmanuel Macron mens de feiret Bastille-dagen på Avenue des Champs-Elysées i fjor. Nå støtter Valls sin tidligere statsråd og bryter med sitt eget parti. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Thibault CamusVis mer

Er presidentvalget i Frankrike avgjort?

Ved første øyekast ser presidentvalget i Frankrike ut til å være avgjort: Emmanuel Macron fra mellompartiet En Marche! inntar Elysée-palasset etter François Hollande.

Kommentar

Tidligere statsminister Manuel Valls fra Sosialistpartiet (PS) ga onsdag i fransk fjernsyn sin støtte til Emmanuel Macron. Valls bryter dermed med sitt eget parti, som har utpekt Benoît Hamon til sin fanebærer. Valls tapte mot Hamon i partiets primærvalg i januar. I forrige uke ga forsvarsminister Jean-Yves Le Drian, også fra PS, støtte til Macron. Kommer det flere avhoppere? Støtter egentlig president François Hollande sin tidligere rådgiver og næringsminister innerst inne?

Macron har lenge ligget omtrent likt på meningsmålingene med Marine Le Pen fra Nasjonal Front (FN) på ytre høyre. De to ligger an til å gå videre etter første valgomgang 23. april. I andre valgomgang 7. mai ligger Macron an til å slå Le Pen grundig, med mer enn 60 prosent av stemmene.

Men: Hittil i denne valgkampen har knapt noe gått som ventet; overraskelsene har kommet på rekke og rad. Hammon vant overraskende primærvalget blant sosialistene. François Fillon vant overraskende primærvalget blant de konservative i partiet Republikanerne (LR), og slo ut både Alain Juppé og Nicolas Sarkozy. Deretter gikk alt galt for de seierssikre konservative. Forsvareren av den gammeldagse, gode moralen, Fillon, ble avslørt for snusk av den satiriske avisa Le Canard Enchaîné («Den Lenkede And»). Han hadde lønnet kona og to av deres barn som parlamentariske rådgivere med statlige penger. Nå er både han og kona siktet.

Valgkampen til Fillon står i stampe. Flere av partiets tungvektere gidder ikke hjelpe ham foran valget. De vil ikke knyttes til en taper.

Venstresida har vært håpløst splittet helt fra utgangspunktet. I PS stilte ikke mindre enn sju håpefulle opp i primærvalget som Hamon til slutt vant. Til venstre for PS står Jean-Luc Mélenchon fra valgforbundet Det Opprørske Frankrike, og han nekter å trekke seg og støtte Hamon.

Etter nederlaget i primærvalget i PS har tidligere statsminister Valls holdt seg borte fra valgkampen. I et par uker har rykter sagt at han ville støtte Macron.

- Jeg tar mitt ansvar. Det er ikke et spørsmål om hjerte, men om fornuft, uttalte Valls i fjernsyn.

Han vil ikke «ta noen risiko for Republikken eller for Frankrike». Han ber folk om å stemme «nyttig». Å stemme på Hamon er like bortkastet som å stemme på Fillon dersom man vil stanse ytre høyre og Le Pen.

- Emmanuel Macron må gjøre det mulig å unngå en seier for Nasjonal Front, sa Valls.

I eget parti regner nå Valls av mange som «desertør» og «forræder». Martine Aubry, ordfører i Lille, tidligere partileder, datter av Jacques Delors og en av høvdingene i PS, står bak Hamon.

- Alle kandidatene kan slå Marine Le Pen, medregnet Benoît Hamon. Og da, stemme nyttig, hvorfor? For å forråde hvem vi er? spør Aubry retorisk.

- Macron og Valls, noen er overrasket, men ikke jeg. De som likner samles, sier hun med et fransk rim som tilsvarer «like barn leker best».

For PS ser dette valget ut som et steg mot stupet. Det engang store partiet er truet av indre sammenbrudd.

Emmanuel Macron får med dette ny vind i seilene. Han har tidligere fått støtte fra François Bayrou, leder for mellompartiet MoDem (Demokratisk Bevegelse) og ordfører i Pau i sør som har vært «den tredje mannen» i alle president-valg fra 2002, uten noen gang å komme til andre valgomgang. Dette styrket Macrons stilling blant velgerne i midten, mellom venstre og høyre, som er hans ideologiske ståsted. «Verken venstre eller høyre», er hans viktigste slagord.

Men hans nystiftede parti, En Marche! («På Marsj!» eller «Fremad!», om man vil) er ennå ikke noe sterkt byggverk, det er mest en heiagjeng rundt Macron. Skulle Macron bli president, hva slags regjering skulle han få da? Presidenten utnevner en statsminister, men statsministeren må ha tillit fra et flertall i Nasjonalforsamlinga for å kunne danne regjering. Da må Macron støtte seg på andre partier blant de folkevalgte. Hans eget parti kommer neppe til å vinne mange seter i parlamentsvalget i juni.

Om Valls støtter Macron spørs det om noen av dem vil samarbeide i valgkampen. Og Valls kan neppe tjene som statsråd under Valls. Som statsminister sparket Valls Macron etter indre strid.

Likevel ser veien ut til å være klar for Macron, dersom det ikke kommer flere overraskelser.

Marine Le Pen har et sterkt parti i ryggen og trofaste velgere. Men hun har for mange velgere tvert imot seg som vil stemme på hvem som helst, bare ikke henne.

Nylig var hun på besøk i Moskva og møtte den russiske presidenten, Vladimir Putin. De var på bølgelengde, meldtes det. Skal det nå komme en overraskelse fra Putin som kan endre det franske valget? Russerne blandet seg jo inn i president-valget i USA. Enkelte har spekulert i om russerne sitter på avsløringer om Macron som de kan lekke ut i innspurten av valgkampen, og rykter har gått. Uten tvil ville Putin være glad for å se Le Pen som fransk president. Hun kan ødelegger EU innenfra, mens Storbritannia er i ferd med å melde seg ut. Det ville endre det politiske kartet over Europa fullstendig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook