Valg i Ukraina:

Er presidentvalget legitimt eller ikke?

Ikke bli forundret om påstander om et ugyldig valg i Ukraina vil dukke opp i facebookfeeden din.

I Norge: Ukrainas president Petro Porosjenko, her under et offisielt besøk til Norge. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
I Norge: Ukrainas president Petro Porosjenko, her under et offisielt besøk til Norge. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer
Meninger

Førstkommende søndag holder Ukraina presidentvalg, fem år etter Euromaidan-revolusjonen som førte til at Viktor Janukovytsj rømte fra landet.

Spaltist

John Færseth

er forfatter og journalist.

Siste publiserte innlegg

De ledende kandidatene er sittende president Petro Porosjenko, den tidligere statsministeren Julija Tymosjenko og TV-personligheten Volodymyr Zelenskij. Samtidig stiller over førti andre håpefulle kandidater.

Blant dem er Jurij Tymosjenko og Julija Litvinenko. To kandidater som tilsynelatende har lite til felles - Jurij er et forholdsvis ukjent parlamentsmedlem og militær, Julija er TV-journalist. Samtidig har begge to navn som tilsynelatende er velegnet til å skape forvirring blant i hvert fall noen få av de velgerne som har planlagt å stemme på Julija Tymosjenko.

Hvor mange som faktisk vil ta feil av kandidatene er vanskelig eller umulig å si sikkert. Likevel fikk navnelikheten Ukrainaforskeren Andreas Umland til å slå alarm forrige uke.

For hva hvis en av kandidatene – da spesielt president Petro Porosjenko – vinner over Tymosjenko med en svært liten margin på 1-2 prosent, som er den oppslutningen Jurij og Julija ser ut til å kunne få på meningsmålingene?

Og hva om Tymosjenko dermed blir slått ut i den første valgomgangen, og Porosjenko deretter går videre til å vinne andre omgang og dermed blit gjenvalgt, spør Umland som også mener det er lite trolig at de to kandidatene ville kunnet blitt registrert uten at noen i apparatet rundt Porosjenko har vært klare over det.

Resultatet kan bli at Tymosjenko og tilhengerne hennes vil kunne beskylde Porosjenko for å ha stjålet presidentembetet fra henne, og dermed utløse opptøyer eller en langvarig kamp i rettsvesenet.

Mens Umland understreker at dette scenarioet ikke er særlig sannsynlig ut fra meningsmålingene, er Jurij og Julija en av flere historier som for øyeblikket sirkulerer og som i hvert fall ved første øyekast truer med å trekke legitimiteten til presidentvalgtilsynelatende og det ukrainske demokratiet i tvil.

En av disse, som særlig har sirkulert på prorussiske nettsteder de siste dagene, er at ukrainske myndigheter har nektet å akkreditere tyske valgobservatører på grunn av frykt for påståtte påvirkningsagenter blant dem. Påstanden har blant annet sirkulert på nyhetsnettstedet Ukraina.ru, men har også blitt slått opp av flere store russiske medier. Kilden til påstanden er det russiske nyhetsbyrået RIA Novosti, som har intervjuet den tyske politikeren Andreas Maurer.

Maurer tilhører venstrepartiet Die Linke, og er lokalpolitiker fra Quakenbrück i Niedersachsen og en hyppig kommentator i statlige russiske medier. I fjor var han en av fire Die Linke-representanter fra Quakenbrück som ble dømt for valgfusk.

I november i fjor deltok han som «valgobservatør» i den russiskkontrollerte «folkerepublikken Donetsk» sammen med blant andre norske Bjørn Nistad og den finske Kreml-apologeten Johan Bäckman.

Maurer har også besøkt den okkuperte Krimhalvøya der han deltok som «valgobservatør» under det russiske presidentvalget i mars 2018. Ikke overraskende erklærte han at valget hadde funnet sted uten uregelmessigheter og at befolkningen på Krim stilte seg bak president Vladimir Putin.

Både Ukraina.ru og RIA Novosti er eid av det statlige russiske selskapet Rossija Segodnija, som også står som eier av det internasjonale propagandanettstedet Sputnik News.

Andre nettsteder har spredt påstander om at Zelenskij skal ha lovet å gjøre russisk til offisielt språk i Ukraina og starte forhandlinger med Vladimir Putin om han vinner valget – begge deler egnet til å gjøre ham upopulær i et land som i praksis befinner seg i krig med Russland siden 2014.

Til gjengjeld skal de sittende myndighetene ha startet etterforskning av Zelenskij for å undergrave grunnloven, mens Julija Tymosjenko skal ha leid pensjonister til å delta i valgkamparrangementer bare for å nekte å betale dem etterpå. Alt sammen behørig spredt videre på Facebook, som er det viktigste sosiale mediet i Ukraina i dag.

Hva er det egentlig som foregår i Ukraina, og hvem er det som har noe å tjene på dette? Da jeg besøkte Yevhen Fedchenko fra organisasjonen Stop Fake, som er basert i Kyiv og som jobber med avsløring og «debunking» av propaganda, for noen dager siden, kunne han fortelle at det for tiden er en rekke prorussiske TV-kanaler og nettsteder som opererer i Ukraina:

«Mens interessen og tilliten til russiske medier blir stadig mindre i Ukraina, har dette fått eierne til å skjule seg bak ukrainske stråmenn.»

Prorussiske og antiukrainske budskap kamufleres som den personlige meningen til gjester i studio, i stedet for del av den redaksjonelle linjen. Budskapet er det samme som hos russiske propagandamedier andre steder: Ukraina er i ferd med å kollapse som stat, landet er totalt avhengig av Russland, og det er nødvendig å komme seg til forhandlingsbordet før det er for sent.

Ironisk nok utnytter disse mediene den økte ytringsfriheten og pluralismen i Ukraina til å spre et budskap som er ment å diskreditere landet, regjeringen og demokratiet, forklarte Fedchenko som viste til at slike stasjoner enkelt ville blitt forbudt under tidligere presidenter.

Fedchenko, i en lengre utlegging, mente også at påstandene om at tyske observatører var nektet adgang føyde seg inn i en større fortelling som var ment å diskreditere hele presidentvalget:

«Det de gjør, er å bygge opp et større narrativ om at Ukraina nekter å akkreditere observatører både fra Russland og andre land, og at hele valget derfor er ugyldig. Alle de mindre historiene hos Ukraina.ru og andre nettsteder bidrar til dette, og kan i tillegg brukes til kryss-sitering og krysslenking.

Etter bare en dag kan du gå inn på google og søke, og få inntrykk av at Ukraina har nektet en mengde observatører adgang eller kanskje ikke tillater observatører utenfra overhodet, mens sannheten er at Ukraina har akkreditert flere tusen og bare nektet noen få enkeltpersoner adgang.

Disse mediene bygger metodisk opp et argument om at det er slik. Og basert på disse disinformasjonskampanjene har det allerede blitt registrert et lovutkast i den russiske statsdumaen om å ikke anerkjenne det ukrainske presidentvalget som gyldig», sa Fedchenko.

Fedchenko mente det intenderte publikumet både befinner seg i utlandet, i Russland og blant ukrainere. I Ukraina er hensikten blant annet å skape et inntrykk blant folk av at stemmene deres uansett ikke betyr noe, slik at det ikke er noen vits å bruke den.

I tillegg gir det økt tyngde til ukrainere som kan finne på å trekke valget i tvil. Og i Russland og vesten forsterker det nok engang det utbredte narrativet om et Ukraina i kaos etter et urettmessig kupp.

Valget i Ukraina søndag blir behørig overvåket av tusenvis av observatører fra en lang rekke land, i tillegg til at media fra like mange land har viet det stor oppmerksomhet.

Derfor er det vanskelig å tenke seg at ukrainske myndigheter eller andre vil slippe unna med uregelmessigheter uten at dette vil bli behørig rapportert om de skulle finne sted.

Derimot er det stor sjanse for at påstander om valgfusk og om at presidentdvalget derfor er ugyldig vil kunne finne veien ut i den alternative mediesfæren som allerede gjør hyppig bruk av russiske og prorussiske kilder.

Her spiller forestillingen om at Ukraina styres av en illegal, fascistisk junta støttet av NATO og EU en viktig rolle. Så ikke bli forundret om påstander om et ugyldig valg vil dukke opp i facebookfeeden din.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.