NOK ER NOK? Ukrainske sikkerhetsstyrker legger ned blomster utenfor parlamentet, der en nasjonalistisk terrorist drepre tre av deres kolleger i forrige uke. AP Photo/Efrem Lukatsky/Scanpix
NOK ER NOK? Ukrainske sikkerhetsstyrker legger ned blomster utenfor parlamentet, der en nasjonalistisk terrorist drepre tre av deres kolleger i forrige uke. AP Photo/Efrem Lukatsky/ScanpixVis mer

Er Putin klar for fred?

En våpenhvile som har holdt siden 1. september, og arrestasjonen ar en av opprørslederne i Øst-Ukraina, tenner lite håp om fred.

Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Noe viktig kan være i ferd med å skje i Ukraina. Rystelser i ledelsen for de pro-russiske opprørerne i Øst-Ukraina kan være et godt tegn for dem som vil ha fred. Dette har skjedd:

I går sa en av lederne for de pro-russiske opprørerene i Øst-Ukraina at han hadde blitt løslatt etter å ha blitt arrestert tidligere i måneden. Andrej Purgin ble arrestert da han kom hjem til Donetsk i Øst-Ukraina etter å ha møtt ledere for den russiske sikkerhetstjenesten FSB i St. Petersburg i Russland, ifølge den russiske avisa Kommersant.

På kvelden 4. september kom de første meldingene om at Purgin var blitt avsatt som leder av nasjonalforsamlingen i den selvoppnevnte «Folkerepublikken Donetsk». I en avstemning med et så knapt flertall som 73 - 70 ble Purgin erstattet med Denis Pushilin. Det gjør at Pushilin overtar som «statsoverhode» i opprørsrepublikken. Opprørernes pressetjeneste begrunnet avsettelsen av Purgin med at han på møtet hadde «forsøkt å forstyrre møtet i nasjonalforsamlingen med at deputatene måtte høre på falske deklarasjoner som hadde som mål å øke spenningen og destabilisere situasjonen».

Kryptisk språk, men klart nok til å fortelle oss at en maktkamp er - eller har vært - utkjempet. Og at argumentene som ble brukt av den vinnende part er at Purgin ville øke spenningen og og destabilisere situasjonen. Det åpner da for spørsmålet om hva de andre - de som vant maktkampen - vil. Vil de minske spenningen og stabilisere situasjonen?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke godt å si. Fordi dette skjer i en politisk kultur som er fersk og umoden, i en krigs-situasjon der attentater og rykter og beskyldninger om spioneri er en del av hverdagen. Det er en korrupt politisk kultur der kontroll over forretningsnettverk kan være en minst like viktig grunn til maktkamper som reell politisk uenighet.

Men dette oppgjøret i opprørsparlamentet faller sammen med at det siden 1. september har vært en våpenhvile som har holdt. Det er første gang en våpenhvile har holdt i mer enn ei uke siden borgerkrigen startet i fjor sommer. Våpenhvilen hadde vært planlagt en stund, blant annet etter press fra den tyske forbundskansleren Angela Merkel og den franske presidenten Francois Hollande, og trådte i kraft dagen etter at det ukrainske parlamentet stemte for lovforslaget til president Petro Porosjenko om større grad av selvstyre for de ukrainske provinsene.

Tilfeldig? Neppe. Større selvstyre for opprørsområdet i øst, er det santrale kravet for Russland i den avtalen som ble inngått mellom partene på toppmøtet i Minsk i februar. En åpning for selvstyre er det viktigste ukrainerne skal levere for å etterleve avtalen fra Minsk, som er et slags veikart for fred. Det var etter den avstemningen at en ukrainsk nasjonalist kastet en håndgranat som drepte tre opprørspoliti utenfor nasjonalforsamlingen rett etter at resultatet av avstemningen ble kjent. For dette er et betent spørsmål i Ukraina.

Det viktigste som Russland og de pro-russiske opprørne i øst skal levere er at Ukraina igjen skal overta kontrollen over grensa mellom opprørsområdet og Russland. Det er snakk om den grensa som har vært en åpen dør, og som har gjort at russerne åpent har kunnet frakte våpen og mannskap gjennom grensa, for å forsterke det pro-russiske opprøret militært og på andre måter.

Professor Mark Galeotti ned New York University mener at «anneksjon light» nå er den løsningen som er den minst dårlige for Kreml, etter at opprøret i Øst-Ukraina begrenset seg til å dreie seg om bare litt mer enn halvparten av republikkene Donetsk og Lugansk, der halvparten an innbyggerne før krigen startet var etniske russere, og den andre halvparten ukrainere. Putin vil ikke ha ansvaret for disse områdene, men han vil gjerne bruke dem, sånn at han har en hånd på rattet på Ukrainas vei videre. Det vil han ha med «anneksjon light».

Et annet tegn i tida er at «Folkerepublikken Donetsks» statsminister Alexander Sakharsjenko også har vært forsvunnet i flere dager. Han var mannen som rett etter at avtalen i Minsk var forhandlet ferdig i vinter sa at hans mål var å ta hele Donetsk fylke. Sist helg sa han til sin egen nyhetstjeneste at «det er ikke noe alternativ til Minsk-avtalen». Hadde han vært i Moskva og fått instruks om at det nå er nye tider?

Det er heller ikke godt å si. Men kanskje er det også et tegn i tida at Frankrikes president Francois Mitterrand tidligere i uka sa at han håpet at han, Merkel, Putin og Porosjenko kunne møtes innen noen uker. For å formalsere en fredsavtale? Den som lever - og det er nettopp det mange i Ukraina ikke lenger gjør - får se.

AVSATT : Andrei Purgin. AP Photo/ Mstyslav Chernov/Scanpix
AVSATT : Andrei Purgin. AP Photo/ Mstyslav Chernov/Scanpix Vis mer