SPIKEREN I KISTA: NRK P13 sendes ikke på FM-båndet - den finnes bare på DAB+ og på nett. Denne kanalen er en av spikerne i kisten til det vi kjenner som FM-radio, skriver kronikkforfatterne. Foto: Nina Ruud
SPIKEREN I KISTA: NRK P13 sendes ikke på FM-båndet - den finnes bare på DAB+ og på nett. Denne kanalen er en av spikerne i kisten til det vi kjenner som FM-radio, skriver kronikkforfatterne. Foto: Nina RuudVis mer

Er Radiodagene over?

Man kan se på P13 som et desperat forsøk fra NRK på å forlenge radioens glansdager før programmerte nisjekanaler på DAB, strømmetjenester og det store nettet tar fullstendig over.

Meninger

«Vi vandrer hvileløst rundt på FM-båndet! Vi gamlisungdommer har blitt hjemløse på radioen!» Dette skrev vi i en kronikk i Aftenposten for snart to år siden. Vi mente NRK var i ferd med å tape en hel generasjon trofaste radiolyttere - de som på 90-tallet vokste opp med P3.Det morsomme er at vi faktisk ble lyttet til - NRK tok oss på alvor! Og i forrige uke åpnet NRK det som skal være et hjem for oss - NRK P13.

Hva har vi fått? Vår umiddelbare reaksjon er at dette er riktig bra. De har satt noen av sine beste på saken, radiofolk som både besitter strålende musikk-kompetanse, formidlingstalent og som vet hva nettopp sånne halvgamle tretti-til-femtiåringer som oss vil ha.Men vi er tross alt litt gamliser, så vi savner debatt og aktualitet og en grundigere nyhetsdekning. Men det kan vi tilgi, for denne kanalen er langt mindre programmert, mer vågal og mindre polert enn andre kanaler i samme linje. Dessuten: P2 er jo bare et klikk unna. Kanalen har også en vei å gå med humorforsøkene sine, men vi har håp!Radioprofiler som Kari Slaatsveen, Guttorm Andreasen og Harald Are Lund har nå sendeflater på dagtid - og det er godt nytt! Sexy (fra P3) har blitt til Stjernepose, med en ekstra time sendetid daglig. Det er det bare en ting å si til det: Tøft! Siri & co. viser vei inn i både ny og gammel musikk, og har god plass til dybde.

Det er egne sendeflater for progrock, og deilig varierte programmer som Atlantis og Apocalypso. Ingen skal anklage den nye kanalen for å være ensporet eller forutsigbar. Et timelangt segment om Prince var for øvrig et høydepunkt - selv for oss som langt ifra er blodfans.Men er det rock? Det må være lov å si at det var en tabbe fra NRKs side å bruke rockekanal i sin omtale om P13, da musikkutvalget må kunne kalles omfattende og variert - rent bortsett fra en uforståelig høy frekvens av Alice in Chains. Det er rett og slett en glede å høre musikk som er godt sammensatt i sendeflatene, med både gode gamle og nye hits, sammen med smalere sjangere og interessante nye stemmer. Kristin Winsents var et opplagt og riktig valg da musikksjef skulle ansettes i denne kanalen, og hun har fått lov å utfolde seg.

Av kritikk kanalen har mottatt så er det ting som «schizofrent musikkvalg» og «litt virrete samtaler mellom noen av programlederne». Dette bør gå på kontoen for innkjøringsproblemer, og vi gir dem gjerne noe mer enn en uke før de finner roen og rutinen. Det vi er overrasket over er at kritikerne ikke har gitt kanalen hipster-stempel for lengst, for mer vinylvennlig og skjeggete enn dette blir det ikke. Helt sikkert fordi det er lite å ikke like i de ganske så velredigerte timene. Det har åpenbart klødd i slaktefingrene, men det er fint lite å slakte.Minervas kulturredaktør Kristian Meisingset mener, ikke uventet, at P13 er et eksempel på at statskringkasteren tråkker inn på beddene til de kommersielle aktørene og at kanalen derfor er overflødig. I likhet med Lillebjørn Nilsen og Morgenbladets Marius Lien vil han ha mer norskspråklig musikk - og sitter med stoppeklokken for å måle andelen. Morsomt at de ikke har kjørt den samme øvelsen for NRK Jazz eller NRK Klassisk! Populærkultur blir av flere underlagt helt andre regler, noe vi syns er temmelig rart. Så også at de kritiserer P13 for å ikke være smal nok? Vi ser P13 som en bred kanal for en like bred andel av befolkningen. At hipstere på St. Hanshaugen liker kanalen betyr jo ikke at kule småbarnsfedre på Smøla ikke liker den, gjør det vel?Vi skulle gjerne sett en kommersiell, reklamefinansiert, «nett-radiokanal» hadde gjort det samme som NRK nå gjør: samle et knippe av de beste formidlerne av populærkultur og lage det aller beste de kan få til - uten å tenke for mye på poleringen. Det skjer ikke. Du skal ikke ha rare kunnskapene om Excel for å se at det regnestykket ikke går opp uten en fast lisens å lene seg på. Den formidlingsjobben NRK gjør er viktig - og verd lisensen, og det er godt å se at de bruker sine muligheter til å også tenke nytt. Og det er fortsatt velsignet reklamefritt.

Men er det bare partystemning? Ikke bare, dessverre. På den særdeles festive lanseringen av kanalen i forrige uke brukte kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen mye av sin taletid til å snakke om DAB. NRK P13 sendes nemlig ikke på FM-båndet - den finnes bare på DAB+ og på nett. Denne kanalen er en av spikerne i kisten til det vi kjenner som FM-radio.Du husker kanskje da P3 kom, og alle kompisene dine hadde hørt det samme programmet som deg? Det skapte en felles referanseramme, da en hel generasjon hørte på de samme programmene og musikken. Den tida er over. I stedet har strømmetjenester som Spotify, Wimp og en uendelig myriade av hyper-snevre sjangre-nettradioer og diverse internasjonale podkasts tatt over lyttervanene til oss som vokste opp med P3.

Mens sendebåndet i FM er begrenset, som en naturressurs, er DAB og nettet uendelig i sine muligheter. Misforstå oss rett: Vi elsker dette! Men det er likevel noe trist ved at «Radiodagene», slik som vi husket dem, denne tiden som har preget populærkulturen siden radioen ble oppfunnet er nå inne i sine siste timer. Det er tydelig at gjengen bak P13 forsøker å holde Radiodagene i gang litt til, men det blir en påminnelse om at medieverden har forandret seg.

Så. Er Radiodagene over? Vi hører mindre på FM - spesielt vi tretti-et-eller-annet, og definitivt den helt uforutsigbare ungdommen som vokser opp i dag. Få vi kjenner forstår vitsen med å kjøpe en ny radio for DAB+, når all verdens herlig musikk kan strømmes over nettet, ikke minst via de telefonene vi går rundt med i hånden til enhver tid.Slik sett kan man se på P13 som et desperat forsøk fra NRK på å forlenge radioens glansdager før programmerte nisjekanaler på DAB, strømmetjenester og det store nettet tar fullstendig over. Vi som fremdeles liker radioen får klikke oss inn og nyte de siste radiodagene, la den lyde ut av høyttalere og hodetelefoner og storkose oss så lenge det varer.