ORDNING UNDER PRESS: I revidert budsjett foreslår regjeringen igjen å kutte i fri rettshjelp-ordningen. Vanligvis pleier Venstre å redde ordningen, men nå sitter Venstre rundt bordet hos statsminister Erna Solberg, her på besøk på Stovner politikammer sammen med justisminister Tor Mikkel Wara for noen dager siden. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
ORDNING UNDER PRESS: I revidert budsjett foreslår regjeringen igjen å kutte i fri rettshjelp-ordningen. Vanligvis pleier Venstre å redde ordningen, men nå sitter Venstre rundt bordet hos statsminister Erna Solberg, her på besøk på Stovner politikammer sammen med justisminister Tor Mikkel Wara for noen dager siden. Foto: Nina Hansen / DAGBLADETVis mer

Regjeringen kutter i fri rettshjelp

Er rettssystemet bare for de rikeste, Erna Solberg?

Dagbladet mener: Regjeringens kutt i fri rettshjelp er med på å svekke tilliten til rettssystemet.

Meninger

Fri rettshjelp bør være en grunnplanke i en liberal rettsstat. Under denne regjeringen har ordningen vært under vedvarende press. I hvert statsbudsjett har Erna Solbergs regjering foreslått kutt og begrensninger i tilbudet. Det har som regel vært Venstres sure plikt å bruke politisk kapital på å reversere kuttene. Nå sitter Venstre i regjering og dermed er det alvorlig grunn til bekymring når regjeringen i revidert budsjett i praksis innskrenker adgangen til fri rettshjelp for uføretrygdete og lavtlønte som lever på fattigdomsgrensa.

Regjeringen foreslår å kutte i bevilgningene til fri rettshjelp med 87,1 millioner kroner. Forslaget begrunnes med at andelen husholdninger som kvalifiserer til fri rettshjelp er synkende. Det skyldes en «positiv inntektsutvikling», som det heter. Noen vil mene det heller skyldes at inntektsgrensen for rett til fri rettshjelp ikke er justert siden 2009. I samme periode har det vært en tilnærmet dobling i utgiftene til bolig og andre nødvendige formål, ifølge advokat Olav Sylte som kaller forslaget oppsiktsvekkende og krever at Stortinget må gripe inn. Sylte peker på at regjeringen gir med den ene hånda og tar med den andre. Tusenlappene som regjeringen ga i økt minstesats for uføretrygdete, gjør at de bikker så vidt over inntektsgrensa for fri rettshjelp.

Å sikre alle i landet lik adgang og like muligheter i rettssystemet, er en av myndighetenes største utfordringer. Det er en krevende balansegang mellom ulike hensyn, en balansegang denne regjeringen ikke mestrer. Kuttene og begrensningene går utover personer som lever på fattigdomsgrensa og ikke har råd å betale for juridisk hjelp. Men når det kuttes i fri rettshjelp-ordningen, svekkes hele rettssystemet. Det handler om en grunnleggende tillit i enhver rettsstat, troen på likebehandling, uavhengig av klasse og penger. Det er en tillit regjering og storting ikke kan ta for gitt. Den må styrkes og hegnes om i handling, ikke bare i ord.

Regjeringen er med sine kutt med på å bryte ned denne tilliten. De mest ressurssvake blir i enda større grad avhengig av innsats fra frivillige som ofte er unge og uerfarne. Med Venstre i regjering, kunne man håpet at fri rettshjelp-ordningen tvert om ble styrket. I stedet antyder regjeringen i revidert at den negative utviklingen på området vil fortsette de neste åra. Det er en fare for rettssikkerheten.