Rocka i -93: Gitarrocken har knapt hatt kulturell slagkraft siden Nirvana med Kurt Cobain. Foto: NTB scanpix
Rocka i -93: Gitarrocken har knapt hatt kulturell slagkraft siden Nirvana med Kurt Cobain. Foto: NTB scanpixVis mer

Er rocken den nye jazzen?

Stadig færre som plugger inn elgitaren blir hørt.

Kommentar

«Video killed the radio star», er tittelen på The Buggles-hiten som i 1979 tok MTV-generasjonsskiftet på kornet. Det var musikken som klarte å utnytte det nye musikkvideoformatet som erobret hitlistene da MTV eksploderte.

I dag kunne de laget «Streaming killed the rock star». Tall fra USA viser at sjangre som hiphop og R & B fosser fram på bekostning av rocken. I så måte er det både treffende og ironisk at en av de største hitene i 2017 var rapperen Post Malones «rockstar».

Strømming får mye av æren for dette skiftet, som blant annet avspeiler seg i Grammy-nominasjonene. Dette betyr også et kulturelt skifte der latino- og afroamerikansk musikk vinner terreng (i langt større grad enn EDM).

En kommentar i The Guardian stilte nylig spørsmål ved om rocken har blitt den nye jazzen. Mer tilbakeskuende enn framoverlent, dyrket av et eldre publikum snarere enn av ungdommen.

Hva er den gitarbaserte rocken i dag? Endeløse nyutgivelser av klassikere supplert med tilskudd fra roteloftet, middelmådige skiver fra gamle storheter som forlengs er over toppen, og en og annen revitalisert pensjonist som overrasker den aldrende fansen med en godbit.

Ikke at unge rockere med friske takter er helt fraværende. Det dukker stadig opp nye artister som leverer i mindre skala. Men det er lenge siden et ungt rockeband har erobret verden.

Rocken er i ferd med å innhylles i et historisk slør som minner om vintage-jazzens. Det handler mer om mytologisering enn aktualisering. Raffe riff snarere enn røffe.

I den grad rocken har beholdt sin posisjon, skyldes det i større grad et pengesterkt publikum med ungdomslengsel i blikket enn et uttrykk som tar pulsen på samtida.

Rocken har knapt hatt kulturell slagkraft siden Nirvana og grungen tidlig på 90-tallet. At H&M flommer over av T-skjorter med Ramones- og Metallica-motiver, er ikke akkurat noe uttrykk for at rocken har beholdt gnisten. Den er i ferd med å bli et mote-accessoir, en mimrebok. Levende som nisjefenomen, men mindre rocka enn Marcus & Martinus – som for øvrig okkuperer flere kvadratmeter på H&M enn Rolling Stones.

Så får det bli opp til ørene som hører om det er trist som faen, eller bare litt vemodig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook