HELT ALENE: Den samiske forfatteren Nils-Aslak Valkeapää vant Nordisk Råds litteraturpris i 1991.

Foto: NTB SCANPIX / Rolf Chr. Ulrichsen / Aftenposten
HELT ALENE: Den samiske forfatteren Nils-Aslak Valkeapää vant Nordisk Råds litteraturpris i 1991. Foto: NTB SCANPIX / Rolf Chr. Ulrichsen / AftenpostenVis mer

Er samene Nordisk Råds maskoter?

25 år siden første og hittil eneste Nordisk Råds litteraturpris til det samiske språkområdet.

Kommentar

I år er det tjuefem år siden Nils Aslak Valkeapää mottok Nordisk Råds litteraturpris, som den første og hittil eneste forfatter fra det samiske språkområdet. Ofte har de nominerte fra det samiske språkområdet vært for maskoter å regne i konkurransen om Nordens største litteraturpris. Drypp fra de siste årenes samiske kandidater viser imidlertid litterære talenter hvis bøker kan bli reelle kandidater til prisen på sikt.

Sigbjørn Skåden (i 2007), Rawnda Carita Eira (i 2011) og Niillas Holmberg (i 2014) er tre av de samiske forfatterne som er nominerte de siste ti årene. I likhet med årets bidrag fra Sara Marie Oskal, skriver de dikt.

De tre førstnevnte forfatterene var del av den litterære stuntgruppa M6, satt sammen av Kjersti Anfinnsen, under Riddu Riddu-festivalen i 2013. Som én fjerdedels samisk ble ble jeg innlemmet i gruppa. Mitt hovedinntrykk: Til felles for de tre forfatterne er at de er kapasiteter på flere kunstneriske felt.

Sigbjørn Skåden har, foruten å bryte ny grunn i sitt litterære forfatterskap, blitt en helt sentral «mover and shaker» i det samiske litterære miljøet.

Dramatiker og poet Rawnda Carita Eira debuterte på Gyldendal med diktsamlingen «Løp Svartøre Løp» i tospråklig utgave på samisk og norsk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Niillas Holmberg (født 1990) er den unge multikunstneren som virker å kle sine mange forskjellige roller som gjendikter, forfatter, musiker og skuespiller, med bravur.

Skådens bøker er ambisiøse forsøk på å belyse samisk identitet i en ny tid. Holmbergs dikt henter impulser fra reiser over hele verden. Flere har omtalt Holmberg som en naturlig arvtaker til Valkeapää, med sine kunsteriske evner på flere felt. Holmberg har selv sagt; å bli sammenliknet med Valkeapää er først og fremst et stort kompliment, men kan også være en byrde.

Innflytelsen fra bautaen i samisk kultur lyser vei, men kan også veie tungt på skuldrene til nye samiske kunstnere.

Årets nominasjon er Sara Maria Oskals diktsamling, som i norsk gjendiktning har fått tittelen «Utrettelige ord». Det er små små dikt, mer eller mindre i haikuformat, som synes å springe ut av Valkeapääs diktning, kort og konsentrert.

Til tross for fine glimt innimellom; Den norske oversettelsen stripper i for stor grad diktene for alliterasjon og musikalitet, og gjendiktningen framstår noe spinkel og pjuskete. Men. Det er fine tendenser i samisk litteratur, og det er poesien som går foran.

Om et kvart århundre tipper jeg vi har en ny forfatter fra det samiske språkomradet med Nordisk Råds Litteraturpris på CV'en. Mens vi venter får Valkeapää sette tonen, her med avslutningsdiktet i utvalget «Solen, min far» fra 1990.

«...Og når alt er forbi
høres ingenting lenger
ingenting
og det høres...»