ENGASJERER: «Hunger Games»
ENGASJERER: «Hunger Games»Vis mer

Er samfunnsengasjert litteratur blitt barnslig?

Voksne leser selvbiografiske oppvekstskildringer, mens ungdommen løser verdensproblemer.

Kommentar

Hvordan har det blitt slik at voksne begraver seg i selvbiografiske oppvekstskildringer og jamring over middeklasselivets meningsløshet, mens yngre lesere konsentrerer seg om verdenssamfunnets største utfordringer?

Mangler i norsk skjønnlitteratur har vært diskutert på flere fronter de siste ukene. Først her i avisa, i et eget bokmagasin der vi spurte hva skjønnlitteraturen har å bidra med når vi skal forstå flyktningkrisa.

Et viktig tema på litteraturfestivalen på Lillehammer i forrige uke, men det er nesten merkelig fraværende i norsk fiksjonslitteratur, hvor brennbart det enn er.

Det samme gjelder klimakrisa. I et stort oppslag i forrige uke spurte Morgenbladet hvorfor den ikke har en mer sentral plass i norsk samtidslitteratur. En debatt på litteraturfestivalen tok det et hakk lenger, og spurte hvor det er blitt av engasjementet i samtidslitteraturen. Er ikke forfatterne interessert i politikk lenger? Hvor blir det av den store 22. juli-romanen?

Å etterlyse bøker om bestemt tematikk kan være risikabelt. Som kritiker Arne Borge påpekte i debatten, får vi sjelden det vi ber om. Men kanskje trenger vi ingen etterlysning, for alt dette engasjementet finnes allerede i rikt monn i norsk samtidslitteratur. Bare ikke der vi har lett etter det.

Etter reaksjoner fra barne- og ungdomsbokfeltet, måtte Morgenbladet rykke ut med en oppfølgingssak i går. Klima og miljø er nemlig hot shit i ungdomskulturen. «Hunger Games», «The Maze Runner», og Lars Mæhles «Bouvetøya 2052» ble trukket fram. Legger vi til Simon Strangers «Barsakh»-trilogi, Sigbjørn Mostues zombieserie, og Nina Vogt-Østlis «Min tid kommer», har vi vært innom flyktninger, krig og radikalisering også. Dette er bare noen av mange kritikerroste og populære titler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forfatter Simon Stranger.      
Forfatter Simon Stranger.       Vis mer

Morgenbladet ga ingen forklaring på hvorfor ungdomslitteraturen skiller seg sånn fra voksenlitteraturen. Cappelen Damm-redaktør John Erik Riley fortalte at «dette er en generasjon som er omgitt av nyheter om artsdød, global oppvarming og stigende havnivåer», mens Barnebokinstituttets Øystein Espe Bae påpekte at klimakrisa er perfekt for spenningsdrevet litteratur. Men voksne er da omgitt av de samme nyhetene som ungdommen, og digger også spenningsbøker — bare se på bestselgerlista.

Er det slik at voksenbokforfatterne — i motsetning til ungdomsbokforfatterne - kvier seg for å bli for åpenlyst problematiserende? Ingen vil bli beskyldt for å vifte med vulgære, 70-tallsaktige pekefingre.

DEBATT: Kritikerne Ingunn Økland (f.v.), Arne Borge og forfatter Roskva Koritzinsky debatterte engasjement i samtidslitteraturen under litteraturfestivalen på Lillehammer i mai.
Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
DEBATT: Kritikerne Ingunn Økland (f.v.), Arne Borge og forfatter Roskva Koritzinsky debatterte engasjement i samtidslitteraturen under litteraturfestivalen på Lillehammer i mai. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet Vis mer
DEBATT: Kritikerne Ingunn Økland (f.v.), Arne Borge og forfatter Roskva Koritzinsky debatterte engasjement i samtidslitteraturen under litteraturfestivalen på Lillehammer i mai.
Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
DEBATT: Kritikerne Ingunn Økland (f.v.), Arne Borge og forfatter Roskva Koritzinsky debatterte engasjement i samtidslitteraturen under litteraturfestivalen på Lillehammer i mai. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet Vis mer

Voksenlitteraturen er jo engasjert den også, selv om den ikke står og skriker «flyktninger!» eller «global oppvarming!» fra omslagene.

Tematikken lurer gjerne i bakgrunnen, som i Brit Bildøens «Sju dagar i august», en fortelling om sorg og samliv, med både klimakrise og 22. juli som bakteppe.

Fjorårets klimadystopiske ungdomsroman «Bouvetøya 2052» er skrevet med et tydelig ønske om å påvirke leserne, og etter min mening lider fortellingen under det.

Samtidig har suksesser som «Hunger Games» klart å sette i gang diskusjoner vi ikke får gjennom voksenlitteraturen for tida. Interessen for slike serier, også blant godt voksne, viser at leserne er sultne på engasjert litteratur.

Og at vi kanskje bør vie ungdomsbøkene enda litt mer oppmerksomhet enn de får i dag.