Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Er saueholdet i heiene på viddene?

I «Ut i naturen» (18.3.) og i flere aviser presenterer forsker Tarald Seldal «den endelige løsningen» på smågnagersvingningene, og hevder at selv små konsentrasjoner av beitende sau har store effekter på den økologiske næringskjeden i fjellet (VG 16.3.). Smågnagerne er en viktig «motor» i høyfjellsøkosystemet, og en løsning på gåten om smågnagersvingningene har derfor konsekvenser langt utover små «mus». Undringen over dette spektakulære fenomenet blir ikke mindre etter å ha hørt Seldals argumentasjon!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Av: ATLE MYSTERUD, forsker

Atle Mysterud, forsker # I «Ut i naturen» (18.3.) og i flere aviser presenterer forsker Tarald Seldal «den endelige løsningen» på smågnagersvingningene, og hevder at selv små konsentrasjoner av beitende sau har store effekter på den økologiske næringskjeden i fjellet (VG 16.3.). Smågnagerne er en viktig «motor» i høyfjellsøkosystemet, og en løsning på gåten om smågnagersvingningene har derfor konsekvenser langt utover små «mus». Undringen over dette spektakulære fenomenet blir ikke mindre etter å ha hørt Seldals argumentasjon! # Det kom ikke fram at Seldal i sitt originalarbeid på «antibeitestoffhypotesen» fant en forhøyet konsentrasjon av antibeitestoff som varte i kun 90 timer! I programmet fikk vi vite at plantene produserte antibeitestoff i 1- 2 år. Vi fikk også demonstrert hvordan indre organer hos lemen svulmet opp i nedgangsår som en følge av forgiftning. Seldal fortalte ikke at han sammenliknet organer fra lemen i nedgangsår med en laboratoriebestand! Finske forskere etterprøvde dette, og fant at indre organer til «laboratoriemus» var mindre, men det var ingen forskjell på organene fra smågnagere i oppgangs- og nedgangsår. Antibeitestoffene kan derfor ikke være en generell mekanisme til å forklare smågnagersvingninger. Det er riktig at smågnagersvingningene ikke har vært like markante i en del områder i nyere tid. Dette gjelder også barskogsområder i Sverige og Finland uten sau. Det ble heller ikke nevnt at myndighetene forut for de store rypeårene (1906- 1914) faktisk satte i gang det største utryddelsesprogrammet for rovvilt i Norge noensinne. Det var skyhøye skuddpremier, og egne lærere som dro rundt og lærte opp fangstfolk. Vi vet ikke sikkert om det var dette som ga mye ryper, men det er lite sannsynlig at det har noe med sauen å gjøre.

Problemet med sauen er derfor ikke at den fører til generelt økt mengde antibeitestoffer. Det er likevel lett å se at sauebeiting påvirker vegetasjonen. Beiting fjerner plantevev! I tillegg vil beiting ofte fremkalle skudd-dannelse, slik at en får dannet en tett «matte» av vegetasjon. Det er vanskelig å generalisere om endringene i vegetasjonens sammensetning. Sauen beiter helt klart selektivt og søker etter planter med mye næring og lite strukturelt (f.eks. cellulose) og kjemisk forsvar (f.eks. fenoler, men bland det ikke sammen med antibeitestoffet til Seldal). Flere studier har derfor vist at beiting fører til dominans av «uspiselige» planter». Problemet er at andre har registrert at de mest foretrukne artene har gått fram til tross for sauebeiting.

I motsetning til et rovdyr som dreper byttedyret, vil normalt ikke et beitedyr drepe planter. Det er ikke heldig å bli beitet, men det er normalt heller ingen katastrofe. Planter som produserer forsvar må betale i form av redusert vekst. Etter å ha blitt beitet, kan det være like «lurt» for plantene å satse på rask gjenvekst som økt forsvar. Hva som skjer, avhenger i hovedsak av hvilke fysiologiske forutsetninger de enkelte planteartene har, og av miljøforholdene. Gress har de sårbare delingsvevene (som er nødvendige for videre vekst) langs bakken, slik at de ikke blir skadet ved beiting. Værforhold, fuktighets og næringsforhold i jorda er avgjørende miljøfaktorer for gjenvekst. De fleste gressplanter i høyfjellsøkosystemer er avhengige av lagring av næring i røtter for vekst i den tidligste fasen om våren. Disse reservene kan også brukes når de blir beitet. Gjentatt beiting kan derfor utarme næringsreservene i røttene, og selvfølgelig vil frekvensen av beiteepisoder i stor grad avgjøre om planten kan kompensere for tapt vev. Hva som representerer høy, middels og lav beitegrad for sau på utmarksbeite, er det dessverre ingen som vet med sikkerhet.

Vi får også høre hvordan den beiteresistente planten finnskjegg er i ferd med å «overta» i fjellvegetasjonen, særlig i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene (SVR). Det er velkjent at denne plantearten kan øke i utbredelse gjennom beiting, men botanikere skiller klart mellom naturlige og beitebetingede finnskjegg-samfunn. Det naturlige finnskjegg-samfunnet finnes vesentlig i oseaniske strøk (mye nedbør), der det er sur berggrunn og rikelig med middels fuktige snøleier. Noen bedre beskrivelse av naturgrunnlaget i SVR er vanskelig å gi. Øyene i Rosskreppfjorden i SVR oppsto, som det ble påpekt, gjennom neddemming rundt 1970. Seldal fant mindre finnskjegg på øyene sammenliknet med fastlandet rundt i 1996, og er ikke i tvil om at dette skyldtes sauens fravær. Det interessante er at botanikere fra NTNU gjorde et parallelt studium på en av de samme øyene, visstnok med andre kontroller. Det viste seg at det ikke var mulig å få lagt kontrollene på fastlandet slik at viktige faktorer for plantevekst, som høyde over havet, eksposisjon og helning, ble likt mellom øyer og kontroller. Botanikerne justerte for dette i de statistiske analysene, og fant stor effekt av jordbunnsforhold, men ingen effekt av beiting på utbredelsen av finnskjegg. Visstnok var finnskjegg-plantene høyere av vekst der det var mye sauebeiting, men igjen var jordbunnsforholdene viktigst. Dette bringer oss over på den mest avgjørende bristen i Seldals argumentasjon - over hvor store områder kan vi spore effekter av sauebeiting. Vi kan ikke stå på noen få kvadratmeter og uttale oss om hele den norske fjellheimen. Bare i Sirdals-delen av SVR refererer 70 gamle stedsnavn til finn i finnskjegg (ikke finne-innvandring). Dette er selvfølgelig ikke vitenskapelig dokumentasjon, men det tyder på at vi ikke står overfor noen akutt økologisk katastrofe som en følge av økt sauebeiting det siste hundreåret. Det meste av utbredelsen av finnskjegg i SVR er sannsynligvis naturlig. Hvor mye som skyldes sauen, vet ingen. Hva endringer i langtransportert forurensning betyr, vet heller ingen.

Om det blir konkurranse om beite med arter som utnytter deler av den samme vegetasjonen, vil avgjøres av antallet individer i forhold til beiteressursen. Hvis beitemengden ikke er begrensende, kan det ikke bli konkurranse. Det holder ikke å stille seg opp ved et eldgammelt vierkjerr og hevde at sauen ødelegger livsbetingelsene for rein. Det er mer rein og sau i mange områder enn kanskje noen gang. At sauen kan tråkke ned lavmatter når det er tørt, er riktig. Men lavsamfunnene er også fattige og ikke foretrukket av sauen. Om forholdet sau og eventuell konkurranse med hare, smågnagere og ryper vet vi lite, men vi vet at predasjon er viktig for alle disse artene. Det utelukker ikke konkurranse om sommerbeite, men det krever sannsynligvis mye sau i et område før så skjer.

Beiting vil være uheldig for den planten som beites, men hvorfor nevnte ikke Seldal de positive effektene av beiting sett fra beitedyrenes side? Moderat grad av beiting kan føre til økt primærproduksjon. Dette skyldes at gress ofte danner tette skudd av ungt og aktivt fotosyntetisk vev som respons på beiting. Det er også vist at moderat grad av reinbeiting i finsk Lappland økte mangfoldet av planter. Undersøkelser i SVR av forskere ved Landbrukshøgskolen viste at simulert beiting førte til økt kvalitet på plantene. Planter i vekst inneholder generelt mye næring og lite «forsvar». Planter som beites vil holdes i et ungt vekststadium av god næringsmessig kvalitet. Det er vist at elg, bison og tiur oftere beiter på tidligere beitede planter. Det er altså feil at det generelt induseres antibeitestoffer som hindrer videre beiting.

Det har opplagt effekter at 2,5 millioner sau beiter i utmark. Bør vi være føre var og ikke slippe sauene ut til våren? Min klare mening er NEI. Det har tross alt beitet sau i utmark i flere hundre år. Det beitet mer sau i utmark rundt 1860, når øvrig husdyrhold og slåttebruk medførte en høyere utnyttelse av utmarksområdene enn i dag. Det er legitimt å stille spørsmål om hvilke effekter sauebeiting har på øvrig dyreliv og vegetasjon, men uten å ty til en så lettvint argumentasjon som den Seldal benytter.

Ingen

katastrofe

å bli

beitet

Feil

om

antibeite-

stoffer

# SAU beitende i fjellet - hvilke konsekvenser har det for økosystemet? Atle Mysterud mener at svaret ikke er entydig, og at en rekke faktorer spiller inn. På bildet sau som koser seg i Jotunheimen. # Foto: METTE RANDEM

fjellbeite

I denne kronikken argumenter Atle Mysterud for at moderate tettheter av sau i fjellet kan være like positivt som negativt. Han kritiserer dermed de som mener at sauen er årsak til «alt som er galt i fjellheimen». Mysterud er forsker i beiteøkologi, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.