Er seg sjøl

Så kort, og så godt! Vidar Vang har endelig funnet seg sjøl.

CD: Når forfjamselsen har lagt seg over at han bare hadde gode nok låter til så vidt å passere 30-minuttersmerket, på grensa til «minialbum», er det bare å la seg imponere av Vangs tredje servering. Ikke fordi de to første smakte dårlig, men fordi han har funnet roen, sjølsikkerheten og særpreget han trengte - blant annet gjennom å prøve ut låtene som ensom trubadur på tur. Dette nye understrekes av at albumet kort og godt heter «Vidar Vang». Som regel er et selvtitulert album et stykke ut i karrieren et signal om at man ønsker å starte på nytt.Albumet er svært tilbakelent, og i all hovedsak akustisk. Standarden settes med singelen «Stand Up» . Lydbildet er nedstrippa og Vang synger følsomt, og med myk innlevelse: «I got a six feet wall between my heart and soul / I chased the sunshine, baby and got covered up in snow» . Han har vokst som låtskriver. Samtidig har han lagt seg til en eiendommelig måte å skrive på, der så godt som hver eneste linje i teksten starter med første ord i tittelen, for eksempel i «This Time» , «Sometimes I Stay Up Night» og «My Baby\'s Like Water» . Det samme var tilfelle på radiohiten «Here It Is» fra det mer rocka albumet «Stand Up Straight» (2004). Det virker ikke veldig kreativt, men det klinger jo bra. «Hard To Follow, Hard To Find» er en countryinspirert liten perle og Mikael Lindqvists pianospill hever den fengende «Alive» , men albumets høydepunkt er den spøkelsesaktige «Sometimes I Stay Up Night», med Lise Sørensens fiolin. All ære også til Kjetil Draugedalen (Jim Stärk) og Gaute Fredriksen, som har produsert plata sammen med Vang. Og at den klokkes inn på 30,21, som er i snaueste laget i disse cd-tider (!), kan også skyldes at Vang har vært streng i utvelgelsen. Fordelen er at ikke ett av de ti sporene er overflødige, og at de tåler å bli gjentatt. Ofte!