VANSKELIG Å NÅ FRAM: Manuset er antatt: Lykke! Så blir alt taust. Realitetene siger inn: man må markedsføre seg selv.,» skriver bokdebutant Åshild Thune Foto: Tor Arne Dalsnes
VANSKELIG Å NÅ FRAM: Manuset er antatt: Lykke! Så blir alt taust. Realitetene siger inn: man må markedsføre seg selv.,» skriver bokdebutant Åshild Thune Foto: Tor Arne DalsnesVis mer

Er selvpromotering eneste utvei?

Kanskje idéfora av forfattere, forlag, bibliotek, presse og bokhandel bidra til å finne nye satsingsformer.

Med glede ser jeg at Dagbladet har brakt til torgs debatt om litterære debutanters situasjon, takket være redaktør Tiger Garté i Juritzen forlag.

Garté spør: Hva gjøres for at debutanter skal syns i det litterære landskap? Er det ikke interessant med et breddeblikk på de nye litterære stemmene?

La meg referere til egen situasjon: Manuset er antatt: Lykke! Jeg er stolt. Jeg blir støttet, korrigert, kritisert, oppmuntret. Hurra! Denne herlighet ender med Lanseringen: Venner, forlag, vin, blomster og boksalg. Pressen også invitert, men bevares, de har det travelt, vi er tross alt i skyggen av høstens store mediefigurer: Karl Ove Knausgård og Anders Behring Breivik.

Så vel Litteraturhuset som Forfatterforeningen har invitert til treff. En erfaren forfatter hvisker over bordet: Etter lanseringen er det ingen grunn til å vente seg noe som helst. Så ille kan det vel ikke være, tenker jeg. Vi er tross alt innkjøpt av Kulturdepartementet!

Det tar ikke lang tid før forfatterens ord blir mine. Lokalavisa ringer: «Hei, du er debutant, kan vi få et intervju?» «JAA!»En mail fra et tidsskrift kommer: «Du er utdannet familieterapeut, har yrket hatt innflytelse på din skjønnlitterære skriving»? Stusser. «Kanskje litt- men-».

Så blir alt taust. Realitetene siger inn: man må markedsføre seg selv. Med romanen i veska, legger jeg i vei mot bibliotek, bokhandler, aviser etc. og benytter digitale sosiale medier. Jeg er debutanttigger: «Kan jeg få lov til å lese fra romanen min?» Bokhandleren: «Debutanter? De selger ikke. Kjeden bestemmer. Men vi har et eksemplar av boka di i hylla».

Jeg blir vist langt vekk fra bestselgerstablene. Der står den: min bok. Gledesblafffør jeg ser det hele med kjøperens øyne: Absolutt ingen vil finne deg, kjære bok. Unntatt de som etterlyser deg.

Tilbake til debatten om debutantenes mulighet til å bli sett. Gartés diagnose er god. Men terapien? Alle debutanter blir ikke forfattere. Alle egner seg ikke for selvpromotering. Markedet vil uansett bestemme. Men alle fortjener en sjanse til å bli sett.

Kan idéfora av forfattere, forlag, bibliotek, presse og bokhandel bidra til å finne nye satsingsformer? Eksempel: En krok for årets nye stemmer i bokhandelen? Arrangementer hvor flere kunstarter møtes? Prosaslam? Konkurranser?

Selv er jeg nå kisteglad for at Dagbladet vil anmelde boka mi. Det er altfor lett å identifisere seg med Karius og Baktus på en liten flåte mot horisonten, etter å ha blitt skyllet ned i utslagsvasken.