TIDLIG SKOLESTART: For de minste skolebarna er ikke aktivitet og lek en motsetning til læring - det er en forutsetning for læring, skriver kronikkforfatteren.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
TIDLIG SKOLESTART: For de minste skolebarna er ikke aktivitet og lek en motsetning til læring - det er en forutsetning for læring, skriver kronikkforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer

DEBATT

Tidlig skolestart:

Er skolen bra for barna?

Spesialundervisning og ADHD-diagnoser har eksplodert. Var tidlig skolestart til barnets beste?

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Hjemmeskole har de siste månedene blitt et kjent, men kanskje ikke alltid like kjært, begrep i mange norske hjem. Foreldre som forsøker å gjøre lærerens jobb, legger fort merke til motsetningen mellom små barnekropper og stillesittende skole.

Hvor lenge klarer poden å sitte konsentrert ved kjøkkenbordet, før det begynner å krible? Mange erfarer at det kan være så lite som tjue minutter. Eller femten.

Stine Hjerpbakk
Stine Hjerpbakk Vis mer

Men hva er det vi utsetter fem- og seksåringer på første trinn for i de tusen klasserom? Mange elever, allerede på første trinn, har økter på 90 minutter - uten pause - og sitter mye stille ved pulten. Det virker åpenbart at barnas behov for bevegelse ikke ivaretas.

Da fem- og seksåringene begynte ett år tidligere på skolen i 1997, lovet myndighetene at «Det første året skal ha eit klart førskulepreg, og ein må leggje vekt på læring gjennom leik og aldersblandede aktiviteter på hele småskolesteget». Det såkalte PISA-sjokket begrunnet at daværende kunnskapsminister Kristin Clemet (H) avlyste det løftet. Høyre satte en stopper for fem- og seksåringenes myke overgang til skolen.

Nå skulle det legges vekt på definerte kompetansemål og læring som kan måles. Med innføringen av Kunnskapsløftet fra 2006 endret læringssituasjonen seg for elevene.

Den naturlige læringen gjennom lek for de minste barna har blitt skjøvet mer og mer til side av mer regulerte, stillesittende og «skolske» aktiviteter. Denne reguleringen av fem- og seksåringenes liv er ment å bidra til å øke Norges skår på Pisa-undersøkelsen. Dette er viktig for politikere. Men er metodene de har valgt til barnets beste?

I en undersøkelse svarer 84 prosent av lærerne på første trinn at skoledagen for de yngste elevene har blitt for teoretisk, og at læreplanene ikke gir tilstrekkelig med tid til lek og fysisk aktivitet. Flere lærere peker på at kompetansemål og kartleggingsprøver driver frem for mye teori.

Både forskere og lærere uttrykker bekymring for at dagens skole ikke tar nok hensyn til hvem seksåringene faktisk er og hvilke behov de har. I 2013 kom FN med tydelig kritikk av Norge for å ikke ivareta barns rettigheter på en tilfredsstillende måte: «Det pekes på urovekkende tendenser som over tid kan føre til at retten til lek ikke respekteres», rapporterte Dagsavisen. «Eksplisitt advares det mot et økende læringstrykk og vektlegging av formell akademisk suksess. En konsekvens av dette er altså at vilkårene for den frie, spontane leken forringes».

Endringene i skolen, med mindre aktivitet og bevegelse, ser ut til å ha hatt konsekvenser for elevenes læringsutbytte. Det har vært en stor økning i bruk av spesialundervisning, og flere barn enn tidligere har behov for ekstra tilrettelegging. I perioden 2006–2010 økte antall henviste barn til PP-tjenesten med 78 prosent.

Den økte vekten på resultatmåling øker presset på klassens prestasjoner og spesialundervisning brukes i stor grad som en «avlastningsordning», mener skoleforsker Thomas Nordahl: «Når trykket i klasserommet blir for stort relatert til elevens atferd, så iverksettes ofte spesialundervisning» (Kunnskapsbløffen, 2011).

Også antall ADHD-diagnoser har økt kraftig. I perioden 2004 – 2019 økte antall brukere av ADHD-medisiner i alderen 0–19 år med over 119 prosent, viser tall fra Reseptregisteret. En norsk studie viser at barn født sent på året har større risiko for å få ADHD-diagnose enn de født tidlig på året. Er du attpåtil gutt, er risikoen for å ha behov for ADHD-medisiner hele 40 prosent større enn om du er født i årets første måneder.

Dette er alvorlig. Det er ingen grunn til å tro at Nils som har bursdag i desember er mer biologisk disponert for ADHD enn Jon som er født i januar. Årsaken ser ut til å ha sammenheng med tidlig skolestart, altså at skolen presser krav og forventninger på barna som mange av dem ikke er modne nok til å håndtere.

Professor Aksel Tjora ved NTNU hevder økningen i forekomsten av ADHD egentlig er en pedagogisk utfordring forkledd som diagnose. Skolen er ikke tilpasset de minste elevene, mener Tjora, og produserer dermed syke barn. Er det av hensyn til barnets beste når systemet fortolker menneskets naturlige behov for bevegelse og aktivitet som symptomene «impulsivitet, hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker»?

NEKTET TJENESTE: Herman Flesvig gjør stor suksess med NRK-programmet «Førstegangstjenesten», men én detalj hindret komikeren å selv kunne tjenestegjøre i forsvaret. Video: «Lindmo», NRK Vis mer

Der gutten tidligere var en normal, aktiv unge, blir han nå gjort til et problem for omgivelsene. En slik innsnevring av normalitetsbegrepet, som vi nå ser, rammer særlig guttene. De får flest ADHD-diagnoser og mottar mest spesialpedagogisk hjelp.

Denne utviklingen gir grunn til bekymring. Mye tyder på at politikerne har utviklet en skole som ikke er tilpasset de minste barna. Blant symptomene finner vi økning i ADHD og spesialundervisning. Men er det barna våre som er problemet? Eller er det systemet voksne har skapt som må endre seg?

Et overveldende flertall av lærerne mener det sistnevnte er løsningen. Dessverre har fagutøverne som kjenner hverdagen i klasserommet vært parkert på sidelinja i spørsmålet om de minstes første møte med skolen. Denne tilsidesettelsen av profesjonen er ikke først og fremst et problem for lærerne, men for barnas læring og mestring.

Unger trenger å bevege på seg. For de minste skolebarna er ikke aktivitet og lek en motsetning til læring - det er en forutsetning for læring.

Et enstemmig storting vedtok allerede i 2018 å be om en evaluering av seksårsreformen, uten at dette er fulgt opp av regjeringen. FNs Barnekonvensjon, og Grunnloven, krever at myndighetene alltid vurderer om beslutninger som berører barn er til barnets beste.

Det er på høy tid at vi får denne vurderingen på bordet når det gjelder hvordan Norge har implementert tidlig skolestart. Har den vært til barnas beste? Den norske fellesskolen skal fremme alle barns mestring og læring, ikke politikernes prestisjeprosjekter.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer