Hjemmeskole har de siste månedene blitt et kjent, men kanskje ikke alltid like kjært, begrep i mange norske hjem. Foreldre som forsøker å gjøre lærerens jobb, legger fort merke til motsetningen mellom små barnekropper og stillesittende skole.

Hvor lenge klarer poden å sitte konsentrert ved kjøkkenbordet, før det begynner å krible? Mange erfarer at det kan være så lite som tjue minutter. Eller femten.

Men hva er det vi utsetter fem- og seksåringer på første trinn for i de tusen klasserom? Mange elever, allerede på første trinn, har økter på 90 minutter - uten pause - og sitter mye stille ved pulten. Det virker åpenbart at barnas behov for bevegelse ikke ivaretas.

Da fem- og seksåringene begynte ett år tidligere på skolen i 1997, lovet myndighetene at «Det første året skal ha eit klart førskulepreg, og ein må leggje vekt på læring gjennom leik og aldersblandede aktiviteter på hele småskolesteget». Det såkalte PISA-sjokket begrunnet at daværende kunnskapsminister Kristin Clemet (H) avlyste det løftet. Høyre satte en stopper for fem- og seksåringenes myke overgang til skolen.