FERSKVARE: Hvor mange tannleger trenger vi egentlig?
Foto: Frank May / NTB Scanpix
FERSKVARE: Hvor mange tannleger trenger vi egentlig? Foto: Frank May / NTB ScanpixVis mer

Er SSB på ville veier?

Hvem ville latt seg operere av en kirurg som ikke har praktisert på flere år etter at han var ny?

Debattinnlegg

For tiden kan ca. 1000 nordmenn være under utdanning til å bli tannleger. Ifølge Lånekassen studerer 250 av disse i utlandet, hovedsakelig i Polen, Ungarn og Tsjekkia. Utdanningssøkende får på flere nettsider informasjon om at det fremtidige arbeidsmarkedet for tannleger er svært positivt. Blant kildene til denne informasjonen er Statistisk sentralbyrå som nylig kom med tilsvarende budskap i en publikasjon om fremtidig behov for helsepersonell. Dette er ikke ment som en advarsel mot at flinke unge velger å studere odontologi, for vi trenger mange av dem. Spørsmålet er imidlertid: Hvor mange?

På slutten av 1990-tallet hadde vi for få tannleger. Dette var bla et resultat av at søkningen droppet etter medieoppslag om tegn til overproduksjon tidlig på 1980-tallet. Pendelen svingte deretter for langt motsatt vei. I et NTB-oppslag i 2002 ble det slått fast at offentlig sektor manglet 175 tannleger. I samme artikkel hevdet SSB at Norge kom til å mangle 1200 tannleger i 2010 hvis ikke tiltak ble iverksatt. Tiltaket ble i hovedsak opprettelsen av en ny tannlegeutdanning i Tromsø fra 2004. Denne skaffet ca. 80 flere tannleger i 2010. Dersom SSBs spådommer hadde vært riktige skulle Norge altså manglet 1120 tannleger på det tidspunkt, noe som i ettertid best kan karakteriseres som skivebom. I dag, fire år senere, melder Den offentlige tannhelsetjenesten om mange søkere til stillingene, - også til vikariater. I en artikkel som ble publisert i Tannlegeforeningens tidsskrift tidligere i år slår i tillegg forskerne ved UiO fast at alle solemerker tyder på at tilbudet i det private markedet er tilstrekkelig. Mye tyder med andre ord på at markedet på tilbudssiden er i ferd med å bli mettet med ca. 4500 yrkesaktive tannleger. Samtidig er ca. 1000 nordmenn under utdanning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SSB var nylig ute med tannhelsedata som viser en stadig bedret tannhelse i befolkningen. Likevel hevder de at behovet for tannleger i 2035 vil være stort. Hovedforklaringen er at mange tannleger når pensjonsalder i årene som kommer, samt at kvinneandelen blant nyutdannede er stor, hvorav mange vil arbeide mindre pga. småbarnspermisjoner. Jeg tror imidlertid at hovedgrunnen til at SSB på nytt tar feil ligger på etterspørselssiden. Vanlige kontroller kan i stor grad utføres av tannpleiere som i dag har en treårig bachelorgrad. Videre vil det store antallet eldre med betydelige reparasjonsbehov avta jevnt og trutt. Mange av dagens 70-åringer vil være borte i 2035. «Etterveksten», dagens 40- 50 åringer, vil ha vesentlig mindre behandlingsbehov, og de yngre enda mindre. Kosmetisk tannpleie vil langt fra kompensere for disse endringene, og selv om vi blir eldre så kommer det til et punkt da omfattende tannbehandling ikke lenger er aktuelt.

Poenget med dette innlegget er å rette søkelyset mot SSBs beregninger. Nyutdannede tannleger er nemlig «ferskvare» som ikke kan utdannes til lager. De trenger umiddelbar klinisk praksis for å videreføre kunnskapen og ikke minst teknikkene de har lært i studietiden. Hvem ville latt seg operere av en kirurg som ikke har praktisert på flere år etter at han var ny? Odontologi er en smal og spesialisert utdanning som tar fem år. Mange av utenlandsstudentene må i tillegg ha ett års veiledet praksis i Norge for å få autorisasjon. Dette ser ut til å kunne bli vanskelig i en offentlig tannhelsetjeneste som har nok av andre søkere. Om Statistisk sentralbyrå beregner feil så er det ikke første gang. Forbeholdene de tar er viktige, men ser ut til å bli oversett.