Klart best: Det høres utrolig ut, men den viktigste grunnen til at António Guterres ble enstemmig valgt til ny generalsekretær i FN i forrige uke, var at han var den klart beste kandidaten, skriver Hilde Frafjord Johnson. Foto: Goncalo Silva / Sipa USA / NTB scanpix.
Klart best: Det høres utrolig ut, men den viktigste grunnen til at António Guterres ble enstemmig valgt til ny generalsekretær i FN i forrige uke, var at han var den klart beste kandidaten, skriver Hilde Frafjord Johnson. Foto: Goncalo Silva / Sipa USA / NTB scanpix.Vis mer

Debatt: Ny generalsekretær i FN

Er stormaktenes balletak redusert for alltid?

For første gang i historien er ikke generalsekretæren pekt ut av vetomaktene i enerom.

Meninger

FN har nå fått en generalsekretær som de fem stormaktene i Sikkerhetsrådet ikke har balletak på. Verdensorganisasjonens generalsekretær ble ikke pekt ut av vetomaktene i enerom. Det er første gang i FNs historie.

Hilde Frafjord Johnson, generalsekretær i KrF.
Hilde Frafjord Johnson, generalsekretær i KrF. Vis mer

Når Vegard Kristiansen Kvaale sier det motsatte i sin kommentar lørdag 15. oktober tar han altså grundig feil. Slik var det før. Men slik ble det altså ikke denne gangen.

Etter et betydelig press fra en organisert kampanje av en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner og FNs medlemsland, ble det enighet om høringer med de ulike kandidatene i generalforsamlingen. De fleste av oss forventet at dette ville bli sandpåstrøing og at vetomaktene fortsatt ville bestemme – i enerom.

Under ledelse av den danske presidenten for FNs generalforsamling, Mogens Lykketoft, fikk høringene imidlertid større tyngde. Han insisterte på at dette skulle gjøres skikkelig. Kandidatene ble i realiteten utsatt for jobbintervjuer for åpen mikrofon. De måtte bevise sin kompetanse og sine diplomatiske evner i plenum. Høringene ble sendt på nett.

De færreste trodde likevel at dette ville føre til en reell endring. Det var tross alt Øst-Europas tur.

Men prosessen fikk sin egen dynamikk. Det ble ganske raskt klart hvilke kandidater som falt igjennom. Det ble også klart hvem som gjorde det ok, men ikke utmerket seg. Én raget imidlertid et langt hestehode foran alle andre: António Guterres. Han imponerte alle og var den klart sterkeste kandidaten. Men han kom fra feil region, Vest-Europa, og hadde feil kjønn. Kampanjene for å få en kvinnelig generalsekretær hadde vind i seilene.

Men ingen av de kvinnelige kandidatene som meldte seg hadde Guterres’ format. Selv om USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike fortsatt bestemte, var det problematisk å gå inn for en kandidat som bare hadde gjort det sånn passe i «intervjuet». Det ville vekke betydelig kritikk og gi svekket legitimitet til FNs generalsekretær. Det hadde vært gjort forsøk på å overtale Angela Merkel, uten at det lyktes. Blant de østeuropeiske kvinnene var det bare Kristelina Georgieva fra Bulgaria som ble ansett å ha en sjanse, men hun kom inn altfor sent.

Angela Merkels aktive kampanje for hennes kandidatur falt heller ikke i god jord hos russerne.

Etter hver voteringsrunde var det klart at Guterres hadde sterkest støtte. Ingen andre kom i nærheten. Alle var spent på om russerne hadde en østeuropeisk kandidat i ermet og om de ville nedlegge veto. Stormaktene har tross alt alltid ønsket en svak generalsekretær. Men det skjedde altså ikke.

Det høres utrolig ut, men den viktigste grunnen til at António Guterres ble enstemmig valgt i forrige uke var at han var den klart beste kandidaten. Jeg kjenner António Guterres godt. Han vil i tillegg være en sterk og reformorientert generalsekretær som vil stå opp for de som trenger det mest og tale de mektige midt imot når det er nødvendig. FN kunne ikke gjort et bedre valg.

Med endringene i valgprosessen kan det nå tenkes at stormaktenes balletak for alltid er blitt vesentlig redusert. Det er dette som er den store nyheten – og som ville være verdt en egen kommentar i Dagbladet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook