Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix
Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Ny barnevernsreform

Er svaret femårig master-utdanning i barnevernstjenesten?

Turnover i barnevernstjenesten er på 30 prosent. Det er alvorlig. 

Meninger

Forslag til en ny barnevernsreform med overføring av oppgaver fra stat til kommune ble nylig lansert. Reformen gir behov for økt kompetanse i kommunene.

Det er i dag to sentrale utdanninger til barnevernsfeltet; sosionom- og barnevernspedagog. Vi oppfatter dem som særlig egnet for dette arbeidet og at de utfyller hverandre. Et viktig spørsmål er likevel, som mange er opptatt av, å drøfte hvilke stillinger som må ha krav til videreutdanninger og mastergrad.

Med lang erfaring fra arbeid og forskning i barnevernsfeltet og utdanning av sosionomer ønsker vi å peke på at kompetansespørsmålet til arbeid i barnevernsfeltet handler om flere forhold, inkludert rammebetingelsene for arbeidet både i barnevernet og i utdanningene. Sosionomutdanningen ligger eksempelvis i nederste finansieringskategori på linje med utdanninger som ex. phil.

Samtidig med barnevernsreformen foregår det en utdanningsreform. Disse må ses i sammenheng. Det er problematisk å se utdanning til et enkelt tjenestefelt isolert. Sosionomer og barnevernspedagoger bidrar i dag med viktig kompetanse innenfor både psykisk helse, rusfeltet, familievernet, skole, Nav osv; Sosionomutdanningen med vekt på et strukturelt perspektiv, levekårsutfordringer, arbeidsmarkedskompetanse og arbeid med sosiale problemer i møte med familier og flere brukergrupper, og barnevernspedagogene med en vektlegging inn mot barn- og barns utvikling, miljøterapi og aktivitetsfag. Utdanningene er rettet mot flere tjenestefelt, og det må drøftes bredt hvilke stillinger som må ha krav til bachelor og hvilke som må ha krav til videreutdanning eller master. Kan det være grunn til å ta opp igjen den gamle diskusjonen om en bred sosialfaglig bachelor, med spesialisering til ulike felt på mastergradsnivå?

I et så komplekst felt som barnevernet er det behov for ansatte med ulike typer masterutdanninger og videreutdanninger i tillegg til ansatte med bachelorutdanning. Derfor må det være flere stillingskategorier med krav til ulik kompetanse i en barnevernstjeneste. Dette er det i liten grad i dag. For å sikre forsvarlige tjenester er det også viktig med krav til en minimumsbemanning.

Mange av de som skriver om barnevernets utfordringer understreker behovet for økt kompetanse, men svaret er mer sammensatt enn for eksempel en femårig masterutdanning for sosionomer eller barnevernspedagoger. Det må presiseres hvilke krav som må stilles til den enkeltes kompetanse og til tjenesten som helhet. Det vil alltid være behov for en kontinuerlig oppdatering og veiledning, ikke minst i overgangen mellom utdanning og yrkesliv, med krav til autorisasjon.

Det er likevel saksbehandlingskapasiteten som av fylkesmannsembetet beskrives som den viktigste utfordringen i Riksrevisjonens gjennomgang. Turnover i barneverntjenesten er på 30 prosent. Det er alvorlig og nødvendig også for utdanningene å forholde seg til. Det handler ikke minst om å forbedre rammebetingelser og arbeidsvilkår i barnevernet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook