Ti prosent: Skolegudstjenester utgjør ti prosent av kirkens årlige gudstjenestebesøk. Da er det fort gjort å glemme gjensidighetsprinsippet, skriver Jens Brun-Pedersen. Foto: Ingar Storfjell / Aftenposten / NTB scanpix
Ti prosent: Skolegudstjenester utgjør ti prosent av kirkens årlige gudstjenestebesøk. Da er det fort gjort å glemme gjensidighetsprinsippet, skriver Jens Brun-Pedersen. Foto: Ingar Storfjell / Aftenposten / NTB scanpixVis mer

Debatt: Skolegudstjenester

Er tida over for folkekirkeromantikken?

Å forvente at kirken skal gjøre seg lekre for dem som ikke deler troen ved å utvanne budskapet for å alminneliggjøre kirkebesøk i skoletida, er verken å ta kirken eller individer uten evangelisk-luthersk tro på alvor. 

Meninger
Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk Forbund.
Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk Forbund. Vis mer

Dagbladets kommentator Inger Merete Hobbelstad, bringer i hovedkommentaren 27. oktober dannelse til torgs som nytt argument for at våre barn skal delta i religiøse handlinger i skoletiden.

For få dager siden var jeg på seminar der feltprost Alf P. Hagesæther på myndig vis fastslo at tiden var over for folkekirkeromantikken. Han vil åpne forsvaret opp for livssynsbetjening foretatt av andre enn bare prester. Mens deler av kirken innser at Folkekirken ikke er for alle, synes Dagbladets kommentator å klamre seg til den tradisjonelle oppfatningen.

Hobbelstad mener det gir kulturell kompetanse å delta på gudstjenester i Den norske kirke. La oss ikke glemme at skolebarn i løpet av et ti års skoleløp kan delta på gudstjenester i skoletida ti til 30 ganger. Vi snakker altså ikke om en engangsforeteelse eller om en ekskursjon.

Hobbelstad foreslår «å ta elever med i forskjellige gudshus hos forskjellige religioner, for å få førstehåndsopplevelser av fredelig religionsutøvelse». Vakkert, men hvor mange moskeer, synagoger, sikh-, hindu- og buddhisttempler er det i Norge? Hobbelstad vet selvfølgelig at denne skrivebordsdrømmen ikke kan bli virkelighet for alle elever.

Tenk om hun i stedet kunne komme opp med et forslag for varme og høytidelige markeringer før jul som kunne samle alle elevene – på tvers av foreldrenes livssynsoverbevisning? Slik ville ingen elever behøve å føle seg stigmatiserte ved å sitte igjen mens andre drar. Slik kunne likeverd bli mer enn honnørord – og gjensidighetsprinsippet ivaretas.

Å forvente, som Hobbelstad gjør, at kirken skal gjøre seg lekre for dem som ikke deler troen ved å utvanne budskapet for å alminneliggjøre kirkebesøk i skoletida, er verken å ta kirken eller individer uten evangelisk-luthersk tro på alvor. Dannelse har også med respekt for forskjellighet å gjøre.

Nå kan kristne glede seg over at halvparten av undervisningen i KRLE skal dreie seg om deres religion. I tillegg får Den norske kirke over 300 hundre millioner årlig til trosopplæring av sine menighetsbarn. Det er derfor ikke et urimelig ønske at også kristne foreldre må oppsøke sine trossamfunn med sine barn på fritida hvis deltakelse i religiøse handlinger er viktig.

Så kan vi alle la fellesskolen bli en institusjon som setter menneskerettighetenes krav til objektivitet, pluralisme og kritisk tilnærming i høysete – også på dette området.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook