DEBATT

Debatt: Skolegudstjenester

Er tida over for folkekirkeromantikken?

Å forvente at kirken skal gjøre seg lekre for dem som ikke deler troen ved å utvanne budskapet for å alminneliggjøre kirkebesøk i skoletida, er verken å ta kirken eller individer uten evangelisk-luthersk tro på alvor. 

Ti prosent: Skolegudstjenester utgjør ti prosent av kirkens årlige gudstjenestebesøk. Da er det fort gjort å glemme gjensidighetsprinsippet, skriver Jens Brun-Pedersen. Foto: Ingar Storfjell / Aftenposten / NTB scanpix
Ti prosent: Skolegudstjenester utgjør ti prosent av kirkens årlige gudstjenestebesøk. Da er det fort gjort å glemme gjensidighetsprinsippet, skriver Jens Brun-Pedersen. Foto: Ingar Storfjell / Aftenposten / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Dagbladets kommentator Inger Merete Hobbelstad, bringer i hovedkommentaren 27. oktober dannelse til torgs som nytt argument for at våre barn skal delta i religiøse handlinger i skoletiden.

For få dager siden var jeg på seminar der feltprost Alf P. Hagesæther på myndig vis fastslo at tiden var over for folkekirkeromantikken. Han vil åpne forsvaret opp for livssynsbetjening foretatt av andre enn bare prester. Mens deler av kirken innser at Folkekirken ikke er for alle, synes Dagbladets kommentator å klamre seg til den tradisjonelle oppfatningen.

Hobbelstad mener det gir kulturell kompetanse å delta på gudstjenester i Den norske kirke. La oss ikke glemme at skolebarn i løpet av et ti års skoleløp kan delta på gudstjenester i skoletida ti til 30 ganger. Vi snakker altså ikke om en engangsforeteelse eller om en ekskursjon.

Hobbelstad foreslår «å ta elever med i forskjellige gudshus hos forskjellige religioner, for å få førstehåndsopplevelser av fredelig religionsutøvelse». Vakkert, men hvor mange moskeer, synagoger, sikh-, hindu- og buddhisttempler er det i Norge? Hobbelstad vet selvfølgelig at denne skrivebordsdrømmen ikke kan bli virkelighet for alle elever.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer