BLÅ TÅKE: Høyre advarer mot skitten valgkamp. Selv har de lenge beskyldt Jonas Gahr Støre for å være en vinglete tåkefyrste. Her ankommer Støre hagefesten til Aschehoug Forlag.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
BLÅ TÅKE: Høyre advarer mot skitten valgkamp. Selv har de lenge beskyldt Jonas Gahr Støre for å være en vinglete tåkefyrste. Her ankommer Støre hagefesten til Aschehoug Forlag. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Er Trump første kandidat i historien som har drevet skitten valgkamp mot seg selv?

Skitten valgkamp er å beskrive motparten på en måte som velgerne tror på.

Kommentar

Stakkars helseminister Bent Høie. I år var det hans tur til å advare mot en skitten valgkamp. Ikke bare skitten forresten, men tidenes skitneste! Advarselen fra Høyre har kommet like punktlig foran hvert valg de seinere åra. Andre partier har også fryktet og advart, men hos Høyre er frykten mer permanent. Erna Solberg har vært redd siden 2004, og før siste valgkamp fryktet Nikolai Astrup til og med «amerikanske tilstander». Stort verre kan det jo ikke bli.

Les også: Ap's skitne valgkamp

All denne frykten er ugrunnet. Når Knut Arild Hareide er blitt politikkens lille frekkas, vet du at vi har mye å gå på. Norske tilstander er gjespende pene og pyntelige, bortsett fra i sosiale medier vel å merke. Det skyldes jo at partiene etter valget skal samarbeide. I amerikansk politikk trenger du aldri å hilse på motstanderen din igjen. Det er vinn eller forsvinn. I Norge er det tap så det suser og likevel bestemmer hvem som får regjere.

Norske valgkamper er styrt av partiene og dekket tradisjonelt av media, men hvis vi skal snakke om skitten valgkamp, er det bare å oppsøke politikeres Facebook-sider, hvor enkelte synes å leve i parallelle universer. Ett hvor de opptrer som ansvarlige politikere på Dagsrevyen og ett hvor de kan invitere til rasistiske rants, trusler og ville konspirasjonsteorier.

Dette er nærmere Trump på norsk enn den offisielle valgkampen som knapt våger seg på en vits av frykt for å bli misforstått.

Kanskje er det til og med Høyre som er «skitnest» i sin repetitive fremstilling av Ap-lederen som vingle-Jonas og tåkefyrste; et bilde som har festet seg ettertrykkelig, og jo mer Ap-leiren prøver å tilbakevise det, desto hardere sitter det. Fordi det har en snev av sannhet i seg.

Denne mekanismen er typisk for amerikansk politikk, glimrende beskrevet i historikeren Hallvard Notakers nye bok «Amerikansk valgkamp; image, penger og moderne politikk». Anbefales til alle som vil finte ut nerdene i høstens spennende valg. Det gjelder å sette motstanderen inn i et rammeverk det er umulig å bryte ut av. En karakteristikk, et personlighetstrekk, som er treffende nok, og som med ett blir altoverskyggende og ethvert utsagn og enhver handling deretter ses i lys av. I presidentvalget i 2004 ble John Kerry på samme måte som Støre beskyldt for å være vinglete. Flip flop, ble en ødeleggende merkelapp. Han snakket dessuten flytende fransk, en større synd i USA enn i Norge, men åpenbart mulig å oversette til norsk.

Den beryktete Bush-rådgiveren, Karl Rove, hevdet at amerikansk valgkamp dreier seg om tre spørsmål; er han en sterk leder? Kan jeg stole på ham? Bryr han seg om meg? Det handler altså om karakter og personlighet, og helst bør svaret være ja på alle tre.

Hillary Clinton har det enkelt i møte med Donald Trump, som brøler et rungende nei hver gang han ser en mikrofon, men selv sliter hun både med tillit og mistanken om at Clinton-familien bare er ute etter å mele sin egen kake. I hennes tilfelle er rammeverket så solid etablert over mange år at alle forsøk på å fortelle en annen historie er dømt til å mislykkes. Det ble reist av republikanerne, men etter hvert godtatt som sannhet i media og på venstresida. Og hun bidrar selv jevnlig til vedlikeholdet.

Er Roves tre spørsmål de samme norske velgere stiller seg? Høyre jobbet intenst for å kvitte seg med imaget som et kaldt kalkulatorparti. Mennesker, ikke milliarder, var Erna Solbergs oppskrift. I et berømt Magasinet-intervju lot hun seg avbilde usminket og barbeint i et rotete hjem. De eneste som rynket på nesen, stemte allerede Høyre.

På samme vis jobber Arbeiderpartiet hardt for å ramme inn Høyre som et rikingparti som gir «mest til dem som har mest fra før». Et parti som ikke bryr seg om «oss». Høyre svarer med å minne om at Støre selv er en høyt utdannet riking, fjernt fra folk flest. Så fjern at han til og med søkte jobb i Høyres stortingsgruppe på 1980-tallet.

Det er likevel langt igjen til Lyndon B. Johnson, den gang lokalpolitiker i Texas, som ville sette ut rykter om at motstanderen pulte grisene sine. Men du vet det ikke er sant, protesterte en forferdet rådgiver. Ja, sa Johnson, men la ham benekte det.

Donald Trumps kampanje kritiseres for ikke å benekte at han er rasist, kvinnehater og mentalt ustabil. Trump er kanskje den første kandidaten i historien som har drevet en skitten valgkamp mot seg selv.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook