ÉN LØNN: Dersom både mor og far er i fullt arbeid bør familien klare noen måneder på én lønn, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
ÉN LØNN: Dersom både mor og far er i fullt arbeid bør familien klare noen måneder på én lønn, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Foreldrepermisjon:

Er vi blitt så bortskjemt i dette landet at all permisjon skal være med full lønn?

Jeg ser ingen grunn til at mor ikke skal kunne jobbe selv om en fortsetter å amme.

Meninger

Jeg har nå lest Ingeborg Dyb Skjelviks innlegg i Dagbladet 19. mai «En reversering av likestillingen?».

Som firebarnsmor har jeg erfaring fra spedbarnstid. Dette fra den tid der det var snakk om tre måneder permisjon for mor.

Far fikk 14 dager for å være hjemme med eldre barn og å støtte mor under sykehusopphold og rett etterpå.

Som helsearbeider selv har jeg nødvendig kunnskap om viktigheten av amming. Jeg fikk tre av mine barn mens jeg ennå studerte. Av den grunn valgte jeg å gå tilbake til studiene dagen etter at jeg ble utskrevet fra sykehuset.

Det hører med til historien at vi kun hadde sekstimersdag. Ingen av barna fikk morsmelkstillegg. Målet var at de skulle få morsmelk til de var gamle nok til å tåle kumelk, altså seks måneder.

Jeg ammet så lenge barna viste at de foretrakk pupp, dvs. opp til ett år for vårt vedkommende. Dagen ble planlagt med den gradvise tilvenningen til fast føde på de tidspunkt jeg ikke var hjemme.

Hos oss var det «fri tilgang» for barna å kose med pupp. Etter hvert som de vokser til er det kosen, mer enn maten, som er viktig. Denne kosen kan gis når vi er sammen. Ikke nødvendigvis hver 3–4 time.

Derfor ser jeg ingen grunn til at mor ikke skal kunne jobbe selv om en fortsetter å amme. Har en ammet i åtte måneder blir det ikke «melkestopp» om et måltid pr. døgn faller bort. I så fall kan en pumpe seg mens en er på arbeid. Det var den praktiske delen av svaret mitt.

Så kommer den delen jeg egentlig reagerer på. Skal all permisjon være med full lønn? Er vi blitt så bortsskjemt i dette landet at fellesskapet skal betale for alle behov? Hva med litt planlegging i eget liv?

Selv hadde jeg et stort barneønske, og jeg var så heldig at naturen spilte på lag med meg. Dersom både mor og far er i fullt arbeid bør familien klare noen måneder på én lønn.

Tross alt er det de færreste forunt å bli gravid «ved første forsøk». Ni måneder pluss åtte måneder gir tid til sparing dersom en ikke skal ha alt, og kun det beste, med en gang.

Det skal koste å få barn. Barn er ikke et trofe, men en livsberikelse. Selvsagt skal en være villig til å både betale og yte for en slik velsignelse.

En av sønnene mine har måttet bruke surrogati for å få barn. Kostnaden er ca. 1 000 000 kr for å få sitt eget barn. Han har aldri klaget over kostnaden de måtte ta.

Når personer som tjener mer enn han klager på at permisjonen blir ulønnet, med tap av pensjon og sykepenger, ja da forteller det mye om kravmentaliteten som er utbredt i landet.

Som en liten bisetning nevner jeg at foreldre har rett til fri med lønn for tilpasning av barn i barnehage.

Når barnet har fått plass før mors/fars permisjon utløper, hvorfor legges ikke denne tilpasningen til slutten av permisjonstiden? Mye vil ha mer hetes det.

I mine øyne kommer ikke disse tingene inn under de plikter samfunnet har for å ivareta sine innbyggeres nødvendige behov.

Rett til sykehjemsplass når du er for dårlig til å bo hjemme derimot, det skriver jeg mer enn gjerne under på.