DEBATT

Menneskerettigheter:

Er vi et foregangsland?

Til tross for at Norge er rangert som en av verdens sterkeste rettsstater, er enkelte menneskerettigheter under press også hos oss.

BARN VS FORELDRES RETTIGHETER: At vi har en utfordring på barnevernsfeltet, er godt illustrert gjennom det ekstraordinære i at hele ni saker om norsk barnevernspraksis er fremmet for Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) – denne domstolen har generelt svært få saker mot Norge. Her fra en demonstrasjon i Oslo i fjor.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
BARN VS FORELDRES RETTIGHETER: At vi har en utfordring på barnevernsfeltet, er godt illustrert gjennom det ekstraordinære i at hele ni saker om norsk barnevernspraksis er fremmet for Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) – denne domstolen har generelt svært få saker mot Norge. Her fra en demonstrasjon i Oslo i fjor. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I dag behandler Stortinget årsmeldingen fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) om menneskerettssituasjonen i året som gikk. For hvordan står det egentlig til med den? Det korte og opplagte svaret er at det meste er svært bra – men at selv den norske idyll har noen mørkere flekker. I Rule of law index, verdens grundigste oversikt over hvor gode rettsstater land er, ligger Norge i år som nummer to, bare slått av Danmark. Vi har en sterk tradisjon som menneskeretts- og fredsnasjon, det dominerer vår fortelling om hvem vi er.

Menneskerettighetene er den rettsstatlige motmakt som begrenser flertallets makt over mindretallet. De oppstiller noen absolutte skranker for hva våre folkevalgte politikere kan bestemme og gjøre, som et bolverk for en fremtid vi ikke kjenner.

Norge har vært et foregangsland for sikring av menneskerettigheter internasjonalt. Siden slutten av 90-tallet er rettighetene også blitt styrket her hjemme: I 1999 vedtok Stortinget menneskerettsloven, som gjorde internasjonale rettigheter til norsk lov. I 2014 ble rettighetene skrevet inn i vår egen grunnlov. I 2015 opprettet Stortinget NIM, for å få råd om hvordan menneskerettighetene best kan ivaretas. I Norge har rettighetene sterk demokratisk forankring – på papiret står det bra til. Men hva har skjedd i praksis det siste året?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer