AKSJONERER MOT REGJERINGENS FORSLAG: På frigjøringsdagen samles aktivister til en demonstrasjon foran Stortinget mot justisdepertementets høringsnotat om økt krav til botid for permanent oppholdstillatelse. Forslaget vil spesielt ramme den sårbare gruppen av minoritetskvinner- og barn. Foto: Nina Hansen/Dagbladet
AKSJONERER MOT REGJERINGENS FORSLAG: På frigjøringsdagen samles aktivister til en demonstrasjon foran Stortinget mot justisdepertementets høringsnotat om økt krav til botid for permanent oppholdstillatelse. Forslaget vil spesielt ramme den sårbare gruppen av minoritetskvinner- og barn. Foto: Nina Hansen/DagbladetVis mer

Er vi frie nå?

Forslaget om et økt botidskrav vil skape ufrie mennesker i samfunnet vårt, det skal vi ikke tåle.

Kommentar

Regjeringens forslag om økt botidskrav for permanent oppholdstillatelse er en trussel mot en sårbar gruppes frihet. I høringsnotatet som er lagt fram med utgangspunkt i samarbeidsavtalen mellom Venstre, KrF, Frp og Høyre blir begrep som «kontroll» og «regulert innvandring» framhevet. Den 15.mai er det frist for høringssvar.

Regelen om botidskrav vil si at dersom utlendingens grunnlag for tillatelse i Norge ikke lenger er til stede etter tre år, vil utlendingen som hovedregel ikke få fortsatt opphold i Norge. For familieinnvandringens del betyr dette at dersom samlivsbrudd skjer før utgåtte tre år, vil du miste retten til permanent opphold i Norge. Regelen skremmer mange utsatte kvinner og barn til å bli værende i voldelige forhold, for krisesentrene er dette en kjent problematikk.

Det finnes et unntak i regelverket som heter «opphold på selvstendig grunnlag», en regel som skal fungere som en rømningsvei for de innvandrere som blir utsatt for vold i samlivet. Men regelen fungerer ikke i praksis, det er tilbakemeldingen fra praktiserende jurister på feltet. I praksis gjør kravet om tre års botid at mange minoritetskvinner dømmes til et liv i voldens grep. Vi burde gått framover i diskusjonen, men i stedet går vi nå kanskje flere skritt tilbake, for nå ønsker regjeringen å øke kravet fra tre til fem år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samfunnet vårt ser annerledes ut i dag enn det gjorde de første frie maidagene i 1945. Heldigvis. En frigjøring fra nazistene betydde også en seier for mangfoldet. Men det er også i forvaltningen av den at noen av de store utfordringene for dagens frigjøring tegner seg. For det er fortsatt arbeid som gjenstår i Norge, som kampen mot den strukturelle volden. Den som kanskje ikke foregår med bomber og granater, men som like fullt undertrykker, mishandler og i ytterste konsekvens tar liv. Den undertrykkelsen som, da som nå, oftere rammer de som ikke passer inn i den kollektive fortellingen om «oss».

Altfor mange minoritetskvinner og barn i dette landet må leve med vold. Av frykt for å miste sine barn og sin oppholdstillatelse, må kvinnene bli hos sine voldelige partnere, i minst tre år - snart kanskje fem. Innvandrerkvinner med lovlig opphold i Norge risikerer fem voldelige år før de kan bli like frie som oss andre. I mellomtida skal regjeringen vurdere - «Særskilt vurdere konsekvensene» og «vurdere behovet for avbøtende tiltak».

Kanskje er det en konsekvens av frigjøringen i seg selv at vi av og til tar vår egen frihet for gitt og gjør oss blinde for andres ufrihet. Forslaget om et økt botidskrav vil skape ufrie mennesker i samfunnet vårt, det skal vi ikke tåle. Ikke i dag, ikke i morgen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook