Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Er vi glasuren på kaka?

Julie Støp Husby mener Abid Raja snakker som en kulturentusiast, og ikke en politiker med innsikt i sektoren sin.

KONSERTSOMMER: Vi er ikke i nærheten av å gå i null en gang, om det bare er 50 personer som sitter og hører på. Foto: Anne Valeur
KONSERTSOMMER: Vi er ikke i nærheten av å gå i null en gang, om det bare er 50 personer som sitter og hører på. Foto: Anne Valeur Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Hva jeg tenker på?

Jeg tenker på at jeg er andregenerasjons frilans kulturarbeider, i den grad det er et begrep.

Jeg tenker på at det virker som kulturministeren ikke forstår de musikerne og scenekunstnerne han snakker så varmt og entusiastisk om nå, som faktisk utøver faget sitt for å tjene penger til å betale huslån og mat til ungene sine.

Jeg har ingen unger, men jeg var en unge som fikk halvparten av sin relativt økonomisk trygge barndom finansiert av den typen frilanskonsertvirksomhet, som nå ikke er i nærheten av mulig.

Jeg tenker på at Abid Raja snakker som en ivrig kulturentusiast, ikke som politiker med innsikt i den sektoren han er satt til å forvalte.

«Nå blir det mange små konserter rundt om i Norge i sommer!», sier han gledestrålende. Blir det, Abid? Ja vel! Så topp - kan du forklare med hvordan det skal skje? Sånn reint økonomisk, mener jeg?

For når jeg har produsert konsert selv, kan jeg fortelle deg at vi ikke er i nærheten av å gå i null en gang, om det bare er 50 personer som sitter og hører på - selv ikke med det bitte lille bandet mitt, bestående av meg og tre musikere.

Jeg er full av forståelse for at det er FHI og helsedirektoratet som må legge retningslinjene for kulturarrangementer framover. Det er ikke det jeg er sint for. Det jeg blir opprørt inn i beinmargen av, er at den regjeringen som skal kjempe for rettighetene til folk i kulturnæringa (ja, fun fact: Kulturvirksomhet er også næringsliv, sånn btw lol he-he), snakker om oss som om vi er glasuren på kaka.

Belønningen til resten av folket.

Som noen slags entusiaster som nå, bare uten planlegging og langsiktighet skal kunne sprette opp som paddehatter og underholde rundt om i det norske land. For det er jo så viktig med kultur for sjelslivet, som han sier.

Bevares, det er vanskelig å være uenig i det, men «først kjem maten, sidan kjem sjelslivet», for å parafrasere Tolvskillingsoperaen. Ja, forresten: Teatrene kan åpne også, sier han. Og så snakker han litt om hvor vanskelig det er for idretten, fordi idrettsutøvere må ha så mye nærkontakt.

Ja vel.

Men teater er ikke så vanskelig å lage nå, altså? Jeg tør påstå at det er en nærkontaktsport, så god som noen. Etter sju år som løsgjenger i norsk institusjonsteater, er jeg nemlig litt spent på om noen har tenkt å kompensere teatrene for det massive kostnadstapet det er å lage kunst for folket uten særlige billettinntekter.

Ikke nødvendigvis fordi jeg ikke vil gå på teater selv. I likhet med Abid er jeg kjempeentusiastisk til levende kultur! Det er bare det at jeg tenker ganske mye på om Norges institusjonsteatre, etter denne krisa, vil ha råd til å ansette sånne frilansere som meg igjen på en stund.

Vet Abid det? At det han ser som et fast antall årsverk per teater i et regnskapsdokument, i realiteten er en mye større og fluktuerende mengde kunstnere - på kortere og lengre engasjement?

Det virker ikke sånn, men han virker veldig opptatt av å si at alle skal være glade for å endelig kunne nyte litt kultur til femtiårslaget sitt. Forutsatt at man bare inviterer 48 personer, så man har hjemmel i loven til å hyre to heldige musikere til kalaset.

Blir det noe mer krisepakke for kulturlivet, spør en journalist. «Det må vi se på, og vi er i en avveining i forhold til Stortinget, og dette skal avklares på sikt, og vi jobber opp mot det, og det er klart at …», svarer Abid prosaisk, før han sier noe lettbeint om at det er viktig å glede seg over at man snart kan gå på konsert med kjæresten.

Da produserer du den konsertturneen da, Abid?

Topp. Gleder meg!

Innlegget ble først publisert på Husbys Facebook.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!