Hva jeg tenker på?

Jeg tenker på at jeg er andregenerasjons frilans kulturarbeider, i den grad det er et begrep.

Jeg tenker på at det virker som kulturministeren ikke forstår de musikerne og scenekunstnerne han snakker så varmt og entusiastisk om nå, som faktisk utøver faget sitt for å tjene penger til å betale huslån og mat til ungene sine.

Jeg har ingen unger, men jeg var en unge som fikk halvparten av sin relativt økonomisk trygge barndom finansiert av den typen frilanskonsertvirksomhet, som nå ikke er i nærheten av mulig.

Jeg tenker på at Abid Raja snakker som en ivrig kulturentusiast, ikke som politiker med innsikt i den sektoren han er satt til å forvalte.

«Nå blir det mange små konserter rundt om i Norge i sommer!», sier han gledestrålende. Blir det, Abid? Ja vel! Så topp - kan du forklare med hvordan det skal skje? Sånn reint økonomisk, mener jeg?

For når jeg har produsert konsert selv, kan jeg fortelle deg at vi ikke er i nærheten av å gå i null en gang, om det bare er 50 personer som sitter og hører på - selv ikke med det bitte lille bandet mitt, bestående av meg og tre musikere.