DEMONSTRASJON: Hitler «look-a-like» fra det høyreekstreme partiet Nederlandse Volks Unie demonstrerer i Harderwijk, hjembyen til mannen som var mistenkt for mordet på politikeren Pim Fortuyn, i 2002. Foto: Foto: Michael Kooren /

 Reuters / NTB Scanpix
DEMONSTRASJON: Hitler «look-a-like» fra det høyreekstreme partiet Nederlandse Volks Unie demonstrerer i Harderwijk, hjembyen til mannen som var mistenkt for mordet på politikeren Pim Fortuyn, i 2002. Foto: Foto: Michael Kooren / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Homonasjonalisme

Er vi homofile i krig med islam?

Homokampen er blitt til en ideologisk høygaffel rettet mot muslimer.

Meninger

Er det én ting jeg skammer meg over, er det fordommene mine. En av de største fordommene mine om dagen er mot muslimer. Jeg blir påvirket av det jeg leser i nyhetene. Om hvordan islam er voldelig, gammeldags og inkompatibel med demokrati. Og særlig om hvordan islam promoterer homofobi.

STUDENT: Jakob Semb Aasmundsen. Vis mer

Med flyktningkrisen og tilstrømmingen av stadig flere muslimer til Europa kjenner jeg på en voksende frykt for at jeg som ung homofil går en utrygg framtid i møte. Jeg vil ikke kjenne på frykten og fordommene. Men de er der likevel, og jeg er langt fra den eneste som føler det slik. Faktisk har en voksende kollektiv følelse de siste årene gitt grobunn til en ny bevegelse i Vesten: homonasjonalismen.

Homokampen brukes nå som en ideologisk høygaffel av konservative høyrepartier i Vesten. De retter den mot den nye fienden: islam. I 2007 ga professor Jasbir K. Puar ved Rutgers University denne utviklingen navnet «homonasjonalisme».

Homonasjonalismen oppsto i Nederland, med den kontroversielle politikeren Pim Fortuyn. Han var åpent homofil og gikk til krig mot islam fordi han mente at muslimsk innvandring satte en stopper for homofiles frihet. I 2002 stilte Fortuyn til valg for sitt eget parti, Lijst Pim Fortuyn (LPF), men ni dager før valget ble han skutt på åpen gate. Morderen var venstreradikal og bekymret for situasjonen for muslimer i Nederland hvis Fortuyn skulle komme til makten. To år seinere ble den islamkritiske filmskaperen og Fortuyn-tilhengeren Theo van Gogh drept. Denne gangen var drapsmannen en muslimsk ekstremist. Drapene skapte en polarisering mellom homokampen og muslimsk innvandring, som seinere banet vei for Geert Wilders og Frihetspartiet.

Andre høyreekstreme partier i Vesten har også latt seg inspirere. Blant de mest profilerte er Front National i Frankrike, med partileder Marine Le Pen i spissen. For å tiltrekke seg homofile velgere, setter hun homofiles frihet opp mot innvandrere og islam. Det samme ser vi i USA med Donald Trump, som særlig etter terrorangrepet mot homoklubben Pulse i Orlando begynte å vise sin støtte til LHBT-miljøet. Retorikken hans gikk ut på at han skulle beskytte dem, i motsetning til Hillary som ville slippe flere muslimer inn i landet og dermed true deres sikkerhet. Det bemerkelsesverdige er at Le Pen og Trump ikke støtter likekjønnet ekteskap og adopsjon.

Noen homonasjonalistiske vindkast har også nådd Norge. Fremskrittspartiet, som tidligere har gjort seg bemerket med homofiendtlig retorikk, har nå gjort helomvending. Frp’s likestillingsminister, Solveig Horne, er selvutnevnt «homo-minister». Carl I. Hagen har gått ut i media og unnskyldt seg for tidligere uttalelser om homofili. Frp kan ikke helt sammenliknes med de høyreekstreme partiene i Europa. Men også det mer sammenliknbare Demokratene i Norge, et småparti på ytre høyrefløy, viser homonasjonalistiske trekk. Førstekandidat for partiet i Oslo, Max Hermansen, har uttalt at « … de fleste muslimer, iallfall mennene, er ekstremister. Det er bare å se på kvinnesynet, holdningen til homofile og jødehatet» (Nettavisen 12.05.15).

Hvem kjøper dette budskapet? Potensielt: mange. Undersøkelser viser at hele 90 prosent av befolkningen har et positivt eller nøytralt forhold til homofili i Frankrike og liknende trender finner vi i resten av Vesten. Seinest i sommer meddelte Dagsavisen at åtte av ti nordmenn ville vært positive hvis et av barna deres kom ut av skapet. Rettigheter som homofilt ekteskap og adopsjon er fortsatt kontroversielt mange steder, også i Vesten, men den generelle konsensus er at homofile ikke er så «farlige» som folk før skulle ha det til – noe homonasjonalistiske politikere utnytter.

Politisk strategi eller ikke, har homonasjonalistene et poeng? Er faren reell? Er frykten jeg selv går og bærer på rasjonell? En undersøkelse gjort av forskningsinstituttet Fafo i 2016, «Assimilering på norsk», viser at det er en viss grunn til bekymring når det gjelder syn på homofili i innvandrermiljøer. Blant norskfødte ungdommer med innvandrerbakgrunn i førsteklasse på videregående skole i Oslo og Akershus, sier en av fire at homofili ikke er akseptabelt. Ungdommer fra de muslimske landene Pakistan, Marokko og Somalia er verstingene: Her svarer 41, 42 og 44 prosent at homofili aldri er akseptabelt. Dessverre er det ikke til å komme fra at homofili fortsatt provoserer mange muslimer. Får raseriet utvikle seg i radikaliserte miljøer, er det uhyggelig å tenke på hva som kan skje.

Jeg tror likevel ikke at løsningen er at Vesten gjør krav på homofiles rettigheter. Dette vil bare gjøre polariseringen i samfunnet større. Internasjonal homoaktivist Annika Rodrigues har skrevet i Aftenposten (02.02.10) at det norske storsamfunnet har noe av skylden for den resterende homofobien blant innvandrere: «Den stadige understrekningen av hvor ‘norsk’ det er å tolerere homoseksuelle, gjør denne verdien mindre tilgjengelig for dem som til stadighet blir minnet på at de ikke er ‘norske’ nok

Hun har et poeng. Homoseksualitet, og homostøtte, har i stor grad blitt ensbetydende med «norskhet» og «vestlighet». Dette ser vi for eksempel i debatten om «norske verdier» som herjet før valget i høst.

Jeg vil argumentere for at homofilt menneskeverd ikke er en vestlig verdi, men en universell sannhet som visse kulturer ikke har oppdaget ennå. Nøkkelen ligger derfor i at vi med vennlighet, dedikasjon og tålmodighet inviterer innvandrere som ennå har et ekskluderende syn på seksualitet, inn i et menneskeverdsorientert Norge. Slik kveler vi homonasjonalismen i fødselen.

Denne teksten er en forkortet utgave av et essay i Samtidens nummer «Skamtiden», som lanseres 9. oktober.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook