KUTTER: Jack Dorsey, toppsjef i Twitter, annonserte tidligere denne måneden at selskapet kvitter seg med åtte prosent av de ansatte, 336 stillinger. Foto: Foto: Justin Tallis / AFP / NTB Scanpix
KUTTER: Jack Dorsey, toppsjef i Twitter, annonserte tidligere denne måneden at selskapet kvitter seg med åtte prosent av de ansatte, 336 stillinger. Foto: Foto: Justin Tallis / AFP / NTB ScanpixVis mer

Er vi lei gnål, misbruk og tøff tone?

Twitter faller. Sosiale aper vs. kvitrende fugler.

Kommentar

Dette vet vi: Twitter-aksjen faller i verdi (halvert i løpet av fire måneder), selskapet har sagt opp over 300 ansatte, og forventningene til den nye toppsjefen Jack Dorsey er enorme. Å lede et tech-selskap er blitt en slags messias-rolle, der personlige egenskaper og inspirasjonskraft tillegges enorm betydning. I det siste nummeret av magasinet Variety har bladet passende nok valgt å portrettere ham som en latinamerikansk opprørshelt, med tittelen «Viva Twitter!»

Men dette vet vi ikke like mye om: hvorfor slutter brukerne å benytte seg av det sosiale mediet? Kan det være fordi microbloggingsnettstedet er mer værhardt?

Det er påstanden til Umair Haque, blogger, forfatter og bidragsyter til blant annet Harvard Business Review. Han kaller problemet «abuse», altså «misbruk». På en gnålete måte. Det er ikke vanskelig å nikke delvis gjenkjennende til diagnosen, selv om det antakelig er et større problem i USA hvor det er langt flere brukere og Twitter ikke i tilsvarende grad er et elitefenomen som det gjerne betraktes som i Norge.

Det som kunne ha vært en hyggelig offentlig møteplass, der alle har tilgang på alle, er blitt statisk og enerverende. En barnslig lek, mener Haque. Journalister som retwitrer andre journalister, forskere og politikere som gjør det samme med stor grad av forutsigbarhet. Den interessante diskusjonen er borte, og det som er igjen er intenst og til dels hatefullt munnhoggeri mellom fraksjoner der standpunktene er godt etablert fra før, og hvor man til slutt nesten ikke husker utgangspunktet for debatten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Norge er det ikke vanskelig å se at debatten i sosiale medier i stor grad har forsvunnet inn på Facebook-veggene. Der man kan diskutere med en engere krets (Facebook tillater deg å velge hvem du skal se, Twitter gjør at alle kan kontakte deg), uten tegnbegrensning. Men også med en annen viktig forskjell: krav om fullt navn og rutiner for moderering som viser at Facebook kan være sårbare. I helga var det ikke mulig å dele et Nettavisen-intervju med Halvor Fosli om hans omdiskuterte bok, «Fremmed i eget land». Konspirasjonsteoriene om hvorfor dette skjedde er mange, men uansett er det klart at Facebook har en strengere regulering og røkting av sitt sosiale nettverk enn Twitter.

Det er tydeligvis populært, hvis man måler etter popularitet og bruk.

Twitters fallende popularitet er derfor litt trist, fordi det er en del av en tydelig trend. Twitter blir som et speilbilde på drømmen som svinner om det åpne, frie og selvregulerende internett. Der alle skulle stille på like fot, informasjon og debatt demokratiseres - og veien fram til direktekontakt med makta være kort.

Konsolidering av makt ser ut til å fungere som tyngdekraften, enten det gjelder teknologiselskaper eller for komplekse mekanismer i den moderne samfunnsdebatten. Vi forsvinner inn i hierarkiene, og søker dekning i tryggere omgivelser.

Kanskje er vi ikke skapt for noe annet. Sosiale aper, ikke kvitrende fugler.