TOPPMØTE: I disse dager er verdens økonomiske elite samlet under World Economic Forum i den sveitsiske vintersportsbyen Davos. Har vi den rette utdannelsen for morgendagens økonomer? spør kronikkforfatteren.
&nbsp;<span style="background-color: initial;">Foto: Fabrice Coffrini / AFP / NTB Scanpix</span>
TOPPMØTE: I disse dager er verdens økonomiske elite samlet under World Economic Forum i den sveitsiske vintersportsbyen Davos. Har vi den rette utdannelsen for morgendagens økonomer? spør kronikkforfatteren.  Foto: Fabrice Coffrini / AFP / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Økonomifaget

Er vi økonomistudenter tjent med den ene sannhet?

Økonomifaget utdanner studenter med en sterk tro på egne modeller og metoder og lite ydmykhet rundt begrensningene til eget fag. Vi ønsker en mer virkelighetsnær økonomiundervisning.

Meninger
ØKONOMISTUDENT: Gunnar Fiksdal, nestleder i Rethinking Economics Norge og samfunnsøkonomistudent på Blindern.
ØKONOMISTUDENT: Gunnar Fiksdal, nestleder i Rethinking Economics Norge og samfunnsøkonomistudent på Blindern. Vis mer

Den kjente britiske økonomen John Maynard Keynes skrev at økonomen må være «matematiker, historiker, statsmann og filosof (…) han må forstå symboler og snakke med ord».

Som student på Blindern opplever jeg at økonomiutdanningen handler om å presentere studentene for et sett med «sannheter» om hvordan økonomien fungerer. Sannheter om økonomien søkes ved å utlede kompliserte matematiske teoremer. Ofte er modellene så kompliserte at all tid og ressurser brukes på å forstå matematikken. Det blir lite rom for kritiske spørsmål, eller grundige diskusjoner rundt modellenes relevans for virkeligheten.

Altfor ofte møtes kritiske kommentarer med et sukk eller en kort kommentar før vi raser videre til neste likning. At det eksisterer alternative teorier, hører vi aldri noe om.

Resultatet er økonomer med en sterk tro på egne modeller og metoder og lite ydmykhet rundt begrensningene til eget fag.

I dag foregår det et studentopprør i økonomifaget, både internasjonalt og ved Universitetet i Oslo. Rethinking Economics ble startet i kjølvannet av et studentopprør i Manchester etter finanskrisa i 2008. Studentene var misfornøyde med at pensumet var for ensrettet og ikke ga dem gode verktøy for å forstå hva som foregikk i den virkelige verden. Ingen lærte noe om finanskrisa.

Nå har opprøret nådd Blindern. Vi er nysgjerrige og vil forstå mer av de fagkritiske debattene som pågår utenfor «mainstream» økonomisk teori. Hva står på pensum, og hva er utelatt? Hva slags kunnskap går studentene glipp av?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rethinking Economics Blindern jobber for en mer virkelighetsnær økonomiundervisning, der det er rom for kritisk tenkning og ulike teorisyn.

Vi som har valgt å studere samfunnsøkonomi har som regel et ønske om forstå økonomiske sammenhenger. Men som student opplever jeg at teoriene vi lærer i for liten grad forholder seg til virkeligheten og ikke gir meg gode verktøy til å forklare hvorfor økonomien fungerer som den gjør. Hvorfor lærer vi ikke om ulike teorier på hvordan penger skapes, hvorfor det finnes en sentralbank eller hva kapitalisme er?

Ikke alle studentene vil være enige i min kritikk av økonomifaget. Men frafallsprosenten er på 70 prosent på bachelorprogrammet, og hva tyder det på? Vi er mange som ble skuffet fordi vi ønsket å forstå en moderne monetær økonomi, men blir sittende å regne på nytten en konsument har av én pære til.

Det er ikke slik at alt vi har lært på samfunnsøkonomi er unyttig, men jeg ønsker meg et økonomifag som prioriterer annerledes. Det enorme fokuset på en bestemt type svært matematiske modeller gjør at det er mye det ikke er plass til. Derfor lurer jeg på om samfunnsøkonomer har det som kreves for å kunne møte de utfordringene vi ser i verdensøkonomien i dag. Denne sneverheten i pensum gjelder store deler av undervisningen på de fleste universiteter i verden.

Professorene forteller oss at modellene vi lærer er nyttige forenklinger som kan brukes til å analysere økonomien. Men vi diskuterer aldri hvorfor det er nettopp disse modellene, forenklingene og antakelsene som brukes på økonomipensum. Hvorfor starter vi med en diskusjon av «perfekte markeder»? Hva gjør det med vårt syn på økonomien når vi stadig skal referere til en idé om et perfekt marked som alle er enige om at ikke eksisterer? Hvorfor ikke starte med virkeligheten? Passer den kanskje ikke inn i de matematiske modellene?

For meg er det en akademisk uredelighet at vi aldri blir introdusert for alternative måter å analysere økonomien på enn denne ene. Rethinking Economics har fått mye gehør for vårt forslag om et eget fag i økonomisk idéhistorie, men det har fortsatt ikke blitt prioritert høyt nok til å komme inn på pensum. Studentene må kunne sette ulike økonomiske teorier i perspektiv – både for å følge den faglige utviklingen, men også for å forstå teoriene bedre. Den ene sannheten vi får presentert i forelesning etter forelesning hjelper oss lite.

Verden snus opp ned i morgen: Klimaendringer, overhengende fare for krise i Europa og en verdensøkonomi som ikke har kommet seg etter finanskrisen. Da trenger vi kompetente samfunnsøkonomer som har god kunnskap om hvordan grunnmuren til et økonomisk system faktisk fungerer, ikke en enkelt teoretisk modell med begrenset relevans for virkeligheten. Denne kritikken svares ofte med at man i dag kan bruke faget til å kritisere mye. Ja, det stemmer, men ikke i stor nok grad. Forståelsen for virkeligheten er for snever, da hjelper det ikke å ha lært komplisert matematikk og statistikk. Det må stilles høyere krav til pensum, studentene og universitetene.

Deler av pensumet er mer virkelighetsnært en andre, for eksempel har foreleserne mine mye interessant å si om finanskriser. Men også disse innsiktene blir presentert som økonomiske sannheter, og ikke som et spesifikt teoretisk syn. Undervisning med bare denne ene sannheten må opphøre, og derfor ønsker jeg meg et mer virkelighetsnært, pluralistisk, kritisk tenkende og dannende samfunnsøkonomistudie. Studentene bør oppfordres til å bli aktive samfunnsborgere, og kunne ta med seg nyttige verktøy inn i arbeidslivet. Vi bør bli testet i evnen til å kritisere modellene vi lærer, ikke bare i å reprodusere dem.

Hvor denne viljen til å endre pensum skal komme fra er vanskelig å si. I dag er svaret fra institusjonene at faget fungerer godt som det er, og at man ikke kan gi økonomifaget skylden for de økonomiske utfordringene man ser i virkeligheten. Noe av skylda må undervisningen ta, og flere studenter ønsker et mer virkelighetsnært fag hvor ikke bare den ene sannhet blir presentert.