Er vi pøbler på nettet?

Kritikere vil skru klokka tilbake.

(Dagbladet.no): Trodde du de frie og åpne nettdebattene var kommet for å bli? Ikke hvis Doris Lessing og Stig Inge Bjørnebye får det som de vil.

De siste ukene har en rekke profilerte mennesker rettet hard kritikk mot nettdebattene, slik de blant annet foregår her på Dagbladet.no. Flere har tatt til orde for en tilbakevending til den gode, gamle redigerte offentligheten. 

Nobelprisvinner Doris Lessing mener blogging og nettdebatt gjør oss dummere. Stig Inge Bjørnebye, som selv ble offer for ryktespredning på nettet, frykter at uredigerte nettdebatter kan ta liv. Samtiden-redaktør Cathrine Sandnes kaller debattene en skitten strøm, mens forfatter Eirik Newth spør hvorfor vi blir drittsekker på nettet.

Og Aftenpostens debattredaktør, Knut Olav Åmås, mener det frie ord er et redigert ord. Du skal med andre ord beskyttes mot deg selv.

BREDDEN OG TEMPERATUREN i kritikken gjør at den må tas på alvor. For kritikerne mener ikke bare at kvaliteten på nettdebattene må bli bedre, eller at overtramp må slås hardere ned på. Et flertall later til å ønske å skru klokka tilbake, til tida før nettet åpnet offentligheten for alle med meninger og markeringsbehov.

At 82-årige Doris Lessing ikke er venn med nettet, er knapt oppsiktsvekkende. Mer interessant er det at toneangivende premissleverandører i den norske samfunsdebatten, som Cathrine Sandnes og Knut Olav Åmås, mener at den offentlige samtalen blir bedre og viktigere om de får redigere den.

NETTET FORSTERKER DEMOKRATIET og beriker mediesamfunnet ved å åpne samfunnsdebatten for alle. I Dagbladet.no mener vi nettdebatt og leserkommentarer kan bidra til å gjøre journalistikken vår bedre. Derfor var vi først i Norge blant de store nettavisene med å tilby kommentarmulighet på vanlige artikler. Det nye kommentarsystemet vårt er et av verdens mest sofistikerte, og vi har lansert en egen debattseksjon på nett.Mange nettdebatter er svært gode. Det finnes også mange eksempler på at muligheten til å diskutere anonymt åpner for kritisk debatt på felt der mange tidligere har kviet seg for å ytre seg, som i fengselsvesenet og i offentlig sektor. Nettet er også en perfekt arena for debatter som blir for smale for papiravisens debattsider.

Men det er ikke til å komme fra at støynivået kan være plagsomt høyt. For noen er nettdebattene tilsynelatende rent tidsfordriv, mens andre later til å være mer opptatt av å få utløp for oppdemmet aggresjon enn av å diskutere sak. Skjellsordene sitter løst, særlig når temaet som diskuteres er kontroversielt. Det er synd, for manglende folkeskikk, og i enkelte tilfeller rent hat, tar fokus vekk fra de gode debattene som faktisk foregår.

Her har mange nettaviser en ryddejobb å gjøre. Både teknologiske filtre og moderasjon av debattene må bli bedre.

AV OG TIL skjer stygge overtramp, som da udokumenterte påstander om Stig Inge Bjørnebye dukket opp i debattsystemet til Fædrelandsvennen, og deretter ble gjengitt i Agderposten. Men slikt er unntaket, snarere enn regelen, og handler mer om dårlig redaksjonelt håndverk enn om noe annet.

Når enkelte av kritikerne forsøker å bruke Bjørnebye-saken til å felle en generell dom over nettdebattene, er det å vise forakt for den store majoriteten som ytrer seg seriøst og ordentlig i den nye, nettbaserte offentligheten.
 

Flere av nettdebattenes og bloggenes argeste kritikere er da også mennesker som tidligere satt med en helt annen definisjonsmakt over samfunnsdebatten. Derfor må debatten om nettdebatten også forstås som en interessekamp.

FORFATTER og nettentusiast Eirik Newth hører ikke til i denne kategorien. Han er en av den norske forfatterstandens mest progressive tenkere på dette feltet, og en varm forsvarer av nettets mange muligheter. Likevel er Newth frustrert over kvaliteten på nettdebattene. Etter at han skrev et innlegg i Dagbladets.nos debattserie om fildeling, kulturindustri og opphavsrett, opplevde han at det ble «mye støy og lite signal» i kommentarfeltet under innlegget hans. I sin egen blogg skriver Newth at den beste leserkommentaren til innlegget hans kom i bloggen hans, ikke under artikkelen hos oss.

Jeg synes ikke de 14 innleggene om saken i Newths blogg er så mye bedre enn mange av de beste av de 209 innleggene under hans opprinnelige artikkel hos oss. Men hvis tonen i debatten blir så agressiv og polarisert at Newth ikke orker å følge den, er det selvsagt et problem. Det er også et problem for alle dem som faktisk ønsker å diskutere sak med Newth, og som opplever at artikkelforfatteren har logget av.

DET FRIE ORD: Ønsker vi en samfunnsdebatt avgrenset til en liten elite av mer eller mindre profesjonelle meningsartister?, spør Dagbladet.nos kommentator.
Foto: DarkSideX/CREATIVE COMMONS
DET FRIE ORD: Ønsker vi en samfunnsdebatt avgrenset til en liten elite av mer eller mindre profesjonelle meningsartister?, spør Dagbladet.nos kommentator. Foto: DarkSideX/CREATIVE COMMONS Vis mer

Både vi som driver nettavis og du som deltar i debattene, trenger å tenke gjennom hva vi vil at debattene skal brukes til. Som bruker bør du kanskje tenke på at adgangen til å ytre deg fritt mot mange hundre tusen nettbrukere er et privilegium, ikke en rettighet.

VI SOM DRIVER nettavis skal på vår side ikke glemme at debatten sjelden blir bedre enn journalistikken den tar utgangspunkt i. Vi får den debatten vi fortjener. Vi må også ta inn over oss at det later til å være enklere å få gode debatter i personlige blogger og på smalere, nisjeorienterte nettsteder, enn i brede nettaviser.

Det betyr ikke at vi ikke har tenkt å forsøke. Å gjeninnføre den forhåndsredigerte debatten er en uaktuell løsning - både fordi det er en praktisk umulighet hvis man ønsker å være en arena for debatt på nettets og nettbrukernes premisser, og fordi vi ikke ønsker en samfunnsdebatt avgrenset til en liten elite av profesjonelle meningsartister.

KOMMENTARFELTET ER DITT. Bruk det med fornuft, og med respekt for dine meddebattanter.

Det frie ord er et fritt ord.