DYKTIGHET OG FLAKS? Gjermund Eggen sammen med en blid kong Olav og prinsesse Astrid fru Ferner etter seieren på femmila under VM på ski, nordiske grener, i Holmenkollen i 1966. Eggen tok også gull på 15 km og stafetten. Foto: Rolf Chr. Ulrichsen / Aftenposten / NTB Scanpix
DYKTIGHET OG FLAKS? Gjermund Eggen sammen med en blid kong Olav og prinsesse Astrid fru Ferner etter seieren på femmila under VM på ski, nordiske grener, i Holmenkollen i 1966. Eggen tok også gull på 15 km og stafetten. Foto: Rolf Chr. Ulrichsen / Aftenposten / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Åpenhet

Er vi produkter av innsats og talent - eller flaks?

Hardt arbeid og talent? Du blir ikke rik uten flaks.

Meninger

For mange er skatteliste-slippet en dårlig dag. Statlig anonymitetsrøveri. Naboen vil vite hvor rik du er og kollegaen vil vite hva du tjener.

RÅDGIVER: Ola Magnussen Rydje. Foto: Tankesmien Agenda      
RÅDGIVER: Ola Magnussen Rydje. Foto: Tankesmien Agenda       Vis mer

De virkelig rikes likningstall blir ikke bare besøkt av bekjente, men av pressen i tillegg. For 23 år gamle multimilliardær Gustav Magnar Witzøe innebærer det å få trynet sitt klistra på landets avisforsider. Ditto for de knapt myndige milliardærene Alexandra og Katharina Gamlemshaug Andresen.

Heldigvis er det slik. Sensasjonspreget blotting av folks privatøkonomi er bra for oss. Økende ulikhet i samfunnet er både farlig og urettferdig.

Kritisk journalistikk om en 23-åring som kommer til å være en økonomisk maktfaktor i Norge i 60 år framover er viktig og nødvendig. Som kommentator Aksel Braanen Sterri skrev i forrige uke er skattelistene et viktig virkemiddel for demokrati, antikorrupsjon, likhet og rettferdig fordeling.

Informasjon om fordeling i samfunnet er nødvendig for å sikre at befolkningen tar informerte valg i den økonomiske politikken. Åpenhet og kunnskap om inntektsfordeling på arbeidsplassen styrker de ansattes forhandlingsposisjon.

Skattelistene gir oss også en dag i året der vi (og forhåpentligvis de rikeste) tenker litt grundigere gjennom hvilke omstendigheter i livet vi er et produkt av.

Vi er alle heldige som er født i et fredelig, trygt og sivilisert demokrati. Økonomisk sitter vi også godt i det. Ifølge økonomen Branko Milanovic er det på verdensbasis to store faktorer som avgjør inntekten din: Hvilket land du bor i og det gitte landets inntektsfordeling (se pdf).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med et høyt lønnsnivå og en forholdsvis sammenpresset lønnsstruktur, er du heldig som er født eller oppvokst i Norge, uavhengig av hvor du havner på lønnsstigen.

Særlig heldig er likevel de nevnte Witzøe- og Andresen-barna. De tilhører en stadig større gruppe superrike arvinger. Der er de i godt selskap. Over 70 av Norges 100 rikeste har arvet formuen sin.

Samtlige av dem er et absolutt produkt av en av livets mest meningsløse, uforutsigbare og ukontrollerbare mekanismer: flaksen. Ingen av dem har gjort noe annet enn å bli født for å bli milliardærer.

Men hva med resten av de superrike? De rike? Eller alle oss andre, for den saks skyld? Er vi produkter av innsats og talent - eller flaks?

I «Outliers» beskriver Malcom Gladwell godt hvordan omstendigheter og flaks er helt avgjørende for at vellykkede mennesker blir vellykket. For kanadiske hockeyspillere handler det om å være født tidlig på året, for Bill Gates om at han allerede som gutt hadde tilgang på avansert og sjelden datateknologi. Alt jeg har er takket være «en utrolig rekke heldige hendelser», som han selv har sagt.

Anerkjennelse av at tilsynelatende trivielle og tilfeldige hendelser har enorm betydning, er imidlertid ikke det samme som å si at suksess i livet er uavhengig av talent og innsats, mener økonomiprofessor og forfatter av boka «Success And Luck», Robert H. Frank. De fleste er enige i at mange som lykkes ofte både jobber hardt og er dyktige.

Flaks er likevel avgjørende. Et eksempel fra norsk skisport: For 50 år siden, vinteren 1966, ble engerdølen Gjermund Eggen tredobbelt verdensmester på ski i Holmenkollen. Han vant VM-gull på 15 km, femmila og stafetten. Tidligere den sesongen vant han 15 av 17 renn, og kom på andreplass i de to. Han var talentfull, dedikert og hardtarbeidende.

VM i 1966 endte som et norsk jubelmesterskap, men det startet forferdelig. Eggen og de andre norske skiløperne floppet fullstendig på 30-kilometeren. Eggen, som forventet å bli vraket til de resterende distansene fordi han nå hadde forspilt sin mulighet, fikk likevel gå de neste rennene fordi landslagstreneren stilte ultimatum til skiledelsen: «Hvis ikke Gjermund får gå, slutter jeg på dagen».

Resten av mesterskapet er historie, og som Eggen selv sier: Hadde de små tilfeldighetene slått ut i favør av en av de like hardtarbeidende og dedikerte lagkameratene istedenfor ham selv, ville han aldri ha levd det samme suksessrike livet han har gjort siden. Økonomen Frank låner fra Napoleon Bonaparte for å forklare: «Ability is of little account without opportunity».

Det er vanskelig å se for seg at Norges rikeste ikke-arvinger er blitt rike uten en betydelig porsjon flaks. Innsats og talent har selvsagt noe å si, men som Frank påpeker: I en verden med utallige hardtarbeidende og dyktige folk vil det nesten alltid være flaksen, ikke talentet og innsatsen, som blir utslagsgivende til sist.

Innsikten og forståelsen av at det er nettopp meningsløse, uforutsigbare og ukontrollerbare mekanismer som avgjør, bør få konsekvenser for hvordan vi skrur sammen samfunnet. Suksessrike menneskers hevd på resultatene av suksess er ikke like naturgitt som det helt sikkert føles som for dem som vinner.

Heldigvis er fordeling av flaksens goder mulig. Innføring av skatt på arv er en god start. Vi kan til og med kalle den flaksavgiften.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook