STILLER KRAV: Stortingsrepresentant Henrik Asheim (H) mener det er en selvfølge at det stilles krav til lærere, og mener en firer i matematikk må kunne forlanges. Foto: NTB Scanpix
STILLER KRAV: Stortingsrepresentant Henrik Asheim (H) mener det er en selvfølge at det stilles krav til lærere, og mener en firer i matematikk må kunne forlanges. Foto: NTB ScanpixVis mer

Er virkelig en firer for mye forlangt?

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være urimelig å stille krav om kunnskap til dem som skal formidle  kunnskap. 

Meninger

Noe har gått galt når vi diskuterer om elevene må lære så mye, fremfor å diskutere om de lærer nok.

Fra denne høsten kreves karakteren 4 i den enkleste formen for matematikk fra VGS for å komme inn på lærerutdanningen. Elever som har valgt mer utfordrende matematikk kommer inn med bare ståkarakter.

Karakteren 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget. De som ikke fylte karakterkravet i utgangspunktet kan ta et forkurs for å forbedre seg. De som ikke lykkes kan prøve igjen senere.

Vi må stille krav, fordi vi har en realfagskrise i norsk skole:

  • En av fire elever går ut av grunnskolen uten å kunne lese og regne skikkelig, ifølge PISA.
  • 40 prosent av tiendeklassingene som kom opp i skriftlig eksamen i matematikk før sommerferien fikk karakteren 1 eller 2.
  • Resultatene fra den siste PISA-undersøkelsen viser det samme bildet. Norge ligger under gjennomsnittet i OECD i matematikk, og resultatene gikk ned fra 2009 til 2012.
  • Norge skiller seg ut ved at vi har flere elever på de laveste nivåene og færre på toppen. Over 20 prosent av norske 15-åringer presterer på de aller laveste nivåene i matematikk.

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være urimelig å stille krav om kunnskap til dem som skal formidle kunnskap. Men vi har i ramme alvor en debatt om vi ikke stiller for strenge krav i matematikk til fremtidens lærere.

For meg er det en selvfølge at vi stiller krav. Kravet er ikke spesielt strengt heller. Den dagen søkermassen overoppfyller kravet om 4, bør vi løfte diskusjonen om terskelen skal heves ytterligere.

Ofte hører vi at det viktigste er hva man kan når man kommer ut av lærerutdanningen, ikke hvilke karakterer man har når man kommer inn. Tallene forteller oss at det er misforstått snillisme. Våren 2012 strøk 50 prosent av lærerstudentene på HiOA i matematikk, våren 2014 strøk rundt 30 prosent, våren 2015 strøk om lag 40 prosent. Det var 37 prosent stryk på NOKUT sin nasjonale deleksamen i matematikk våren 2016.

Et annet argument er at det er synd hvis vi mister godt motiverte søkere om karakterkravet hindrer dem fra å komme inn. Motiverte lærere er bra, men skulle man fulgt denne logikken måtte vi fjernet alle opptakskrav og sagt at alle som ikke kom inn på noe annet, gjerne kan bli lærer. Det tror jeg de færreste mener.

Selvsagt finnes det mer relevante innvendinger. Det er riktig at norsk skole er i fare for å oppleve lærermangel i fremtiden, særlig innenfor realfag, og at for strenge karakterkrav kan føre til at ikke alle studieplassene ved lærerutdanningene fylles opp. Men; de aller fleste plassene er fylt, av kvalifiserte søkere med de nye kravene. Og jeg føler meg trygg på at når kravet har virket en kort stund, fylles alle plassene av kvalifiserte søkere.

Det er nemlig ikke første gang Høyre innfører karakterkrav for å komme inn på lærerstudiet. Sist Høyre hadde kunnskapsministeren gjorde vi det også. Til høylytte protester og advarsler om at vi ikke ville få nok kvalifiserte lærere. Historien viser at kritikerne tok feil. Nå går vi et steg videre. Det skulle bare mangle.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook